Redigerer Napoleonskrigene (avsnitt)

== Napoleonskrigenes innvirkning på Norge og Skandinavia ==
{{Utdypende|Norge under Napoleonskrigene}}
=== Bakgrunn ===
{{Utdypende|Slaget om København (1807)}}
[[Danmark-Norge]] var sammen med [[Portugal]] de siste nøytrale statene i Europa. Nøytraliteten var en fordel, fordi Danmark-Norge fikk gode handelsbetingelser og den norske eksporten økte. Storbritannia forsøkte å avgrense den nøytrale handelen med [[Frankrike]], mens Danmark-Norge lot franske [[kaper]]e bruke norske havner som baser for angrep på britiske [[handelsskip]]. Dette førte selvsagt til misnøye hos britene. I desember [[1800]] dannet den dansk-norske [[regent]]en, kronprins Frederik (fra 1808 kong [[Frederik VI av Danmark og Norge]]) et væpnet nøytralitetsforbund med [[Russland]] og Sverige. Dette førte til at britene våren [[1801]] sendte en ny flåtestyrke mot Danmark, der de nedkjempet den dansk-norske flåten i [[slaget på Københavns red]]. Etter dette gikk nøytralitetsforbundet i oppløsning, og kronprinsen oppgav alt som kunne provosere britene. Fra [[1805]] oppholdt kronprinsen seg i Kiel, der den danske hæren var på grensevakt for å opprettholde nøytraliteten.

Sommeren [[1807]] så det ut til at Napoleon skulle vinne krigen; kun [[Storbritannia]], [[Napoli]] og Sverige var nå de eneste motstanderne etter at [[Russland]] hadde måttet skifte side. Storbritannia tilbød-Danmark-Norge å bli med i alliansen, mot at de overgav den dansk-norske flåten til britene, da britene var bekymret for en norsk-dansk allianse med Frankrike. Kronprins Frederik nektet imidlertid å bøye seg for den britiske ultimatumet, og 2. september 1807 angrep Storbritannia [[København]] og konfiskerte flåten. Kronprinsen allierte seg derfor med Napoleon, og erklærte først Storbritannia og deretter Sverige krig.<ref>[[Øystein Rian|Rian, Øystein]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1374-danmark-norges-utenrikspolitikk-1797-1807.html «Danmark-Norges utenrikspolitikk 1797‒1807»]. ''[[Norgeshistorie.no]]'' </ref>

=== Krigen i 1808–1809 ===
{{Utdypende|Krigen med Sverige 1808-1809|Kanonbåtkrigen}}
Danmark-Norge ble altså med i Napoleonskrigene, og var nå i krig med både Storbritannia og Sverige. Planen var at Danmark-Norge, Frankrike og Russland skulle angripe Sverige fra forskjellige kanter. I februar 1808 invaderte Russland [[Finland]], som da var en del av Sverige. Danske og franske soldater ble imidlertid stoppet fra å invadere Sør-Sverige av britene, og den norske hæren var i for dårlig forfatning til å brukes. Sverige invaderte Norge i april 1808, men kom bare til [[Østlandet]]. Nordmennene greide til en viss grad å stoppe svenskene, og det var også mangel på transportmuligheter og mat for de svenske soldatene. For svenskene var det viktigst å beholde Finland, så det ble ikke satt inn så store ressurser mot Danmark-Norge. I desember [[1809]] sluttet Danmark-Norge og Sverige fred i [[Jönköping]].<ref name=NH_Ottosen> [[Morten Nordhagen Ottosen|Ottosen, Morten Nordhagen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1348-krigen-1808-1809.html «Krigen 1808–1809»]. ''Norgeshistorie.no''</ref>

Napoleonskrigene hadde under Danmark-Norges nøytrale periode gitt store inntekter til norske handelsmenn, og den norske eksporten, hovedsakelig [[trelast]] og [[fisk]], økte kraftig og skapte gode økonomiske tider. Da krigen brøt ut også i Norge snudde det. Danmark-Norge måtte nå bli med i en gjensidig [[blokade]] av Storbritannia, som var Norges største handelspartner. Norges viktigste importvare var korn, og dette fikk man nå ikke tak i. Blokaden førte dermed til både arbeidsledighet, dårligere økonomi og sult.<ref name=NH_Johannessen> [[Finn Erhard Johannessen|Johannessen, Finn Erhard]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/teknologi-og-okonomi/1306-fra-gyldne-tider-til-nod-og-konkurs.html «Fra gyldne tider til nød og konkurs»]. ''Norgeshistorie.no''</ref> Dette førte til stor misnøye med krigen i Norge. Mange nordmenn mente danskene hadde ansvaret for krigen, ettersom det var den danske regenten som hadde alliert seg med Napoleon, og dermed trukket også Norge inn i krigen.<ref name=NH_Ottosen/> Med unntak av noen lettelser i blokaden i [[1810]]-[[1812]], var Norge blokkert helt frem til krigene var over i [[1814]].<ref name=NH_Johannessen/>

Napoleonskrigene førte til indirekte til store endringer i alle de [[Skandinavia|skandinaviske]] landene. I Norge bidro den til Norges frigjøring fra Danmark i 1814. Alle de negative følgene krigen fikk for nordmennene, hadde gjort mange mer negative til den danske kongen. For Sveriges del bidro krigen til [[revolusjon]]en i mars 1809, da kong [[Gustav IV Adolf]] ble avsatt. Avsettingen kunne ha ført til en forening av hele Skandinavia, da Frederik, som nå var blitt konge, ble tilbudt også den svenske tronen, noe han avslo. Dette gjorde ham upopulær blant en del nordmenn, og mange så nå muligheter for en union mellom Norge og Sverige. Konspirasjoner mellom nordmenn og svensker i 1809 førte ikke til noe da, men skulle bli et grunnlag for det som skulle komme; bruddet mellom Norge og Danmark.<ref name=NH_Ottosen/>

=== Minnesmerker i Norge ===
Det finnes flere minnesmerker i Norge over menn som deltok i Napoleonskrigene. På [[Refsnes (Rissa)|Refsnes]] i [[Rissa]] ble det i 1914 satt opp en [[bauta]] til minne om menn fra [[Stjørna]] som deltok i Napoleonskrigene 1801–1814.<ref>[http://kulmin.no/refsnesbautaen/ «Bautaen på Refsnes»], ''Kulmin''. Besøkt 2. desember 2013</ref>

På Askerøya i [[Lyngør]] ved [[Tvedestrand]] er det reist et minnesmerke over alle sjøfolkene som omkom da det britiske linjeskipet HMS «Dictator» senket den dansk-norske fregatten [[«Najaden» (1811)|«Najaden»]] den 6. juli 1812 under [[slaget ved Lyngør]].<ref>Hamran, Ulf (24. desember 1996): [https://www.kubenarendal.no/publikasjoner/nytt-om-gammelt/1996/slaget-i-lyngoer/ «Slaget i Lyngør»], ''Kuben Arendal''</ref>