Redigerer Nahmanides (avsnitt)

== Synet på døden, sorg og oppstandelse ==
I Nahmanides' ''Torat ha-Adam'' som tar for seg ritualer for sorg, gravskikker og lignende, kritiserer han skarpt de forfattere som streber å framstille mennesket som likegyldig til glede og sorg. Dette, erklærte han, er imot Loven som befaler mennesket å fryde seg på gode dager og gråte i dager med sorg. Det siste kapittelet, «Shaar ha-Gemul», diskuterte belønning og straff, oppstandelse, og lignende emner. Det gjør narr av oppfattelsen av filosofer som hevder å ha en kunnskap om Guds vesen og [[Engel|englene]], mens selv sammensetningen av deres egne legemer er et mysterium for dem.

For Nahmanides var den himmelske åpenbaring den beste vegviser i disse spørsmål, og fortsatte med å gi sin mening om jødiske synspunkter på etterlivet. Han hevdet at da Gud er absolutt rettferdig må det være belønning og straff. Dette må da skje i en annen verden ettersom det gode og onde i denne verden er både relativt og forgjengelig.

Foruten dyrenes [[sjel]], som er avledet fra «den høyeste makter» og er felles for alle vesener, har mennesket en særskilt sjel. Denne, som er en direkte [[emanasjon]] (utstråling) fra Gud, eksisterte før verdens skapelse. Via mennesket som medium går det over i materielt liv og ved legemets oppløsning går det enten tilbake til sin opprinnelige kilde eller inn i legemet til et annet menneske. Denne troen, i henhold til Nahmanides, er grunnlaget for [[levirat|e]] ekteskap,<ref>Et ''levirat'' er en type av ekteskap hvor en kvinne gifter seg med en av hennes ektefelles brødre etter ektefelles død, om ingen barn var resultatet av det første ekteskapet, slik at den døde ektemannens ætt kan fortsette. Begrepet er avledet fra latinske ''levir'', som betyr «ektemakens bror». Se forøvrig forholdet med [[Henrik VIII av England]]s første ekteskap.</ref> barnet arver ikke bare navnet til broren av sin legemlige far, men også hans sjel, og således fortsetter dets eksistens på jorda. Gjenoppstandelse som profetene snakket om, som vil skje etter at Messias har kommet, er referert til av Nahmanides for legemet. Den fysiske legeme kan, via dens innflytelse fra sjelen, omforme seg til en så ren essens at den vil bli evinnelig.