Redigerer NRK (avsnitt)

== Historikk ==
[[Fil:NRK radiohuset Marienlyst.jpg|thumb|left|[[Kringkastingshuset|Radiohuset]] (Kringkastingshuset) er den eldste delen av NRKs hovedkvarter [[NRK Marienlyst]] i Oslo.]]
[[Fil:Knut_Borge_20sporsmal.jpg|thumb|Fra innspillingen av radioprogrammet ''[[20 spørsmål]]'' i Studio 19 på [[NRK Marienlyst]] 2005. Programleder er [[Knut Borge]].]]

Regulære radiosendinger i Norge ble startet i [[1925]] av det privateide selskapet [[Kringkastingsselskapet]] A/S, mens det ble opprettet et tilsvarende selskap i [[Bergen]] samme år, i [[Ålesund]] i 1926 og i [[Tromsø]] i 1927. I 1933 ble [[aksjonær]]ene i alle fire selskapene kjøpt ut av staten, som slo de fire sammen i ett statlig selskap, Navnet Norsk rikskringkasting ble konstruert kirke- og undervisningsminister [[Knut Liestøl]].<ref name=":9">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050505091|tittel=NRK i fred og krig|forfatter=Dahl, Hans Fredrik|forlag=Universitetsforlaget|isbn=8200027856|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1991}}</ref> <!---etter inspirasjon fra det engelske navnet British Broadcasting Corporation.---> NRK var eid og kontrollert av staten med eget styre som det ledende organ slik at NRK ble frittstående med armlengds avstand til regjeringen.<ref name=":9" /> Dets viktigste oppgave var fra starten å drive [[folkeopplysning]] etter modell av britiske [[BBC]]. Flere land, blant annet Sverige, opprettet allmennkringkastere (engelsk: ''public service broadcasting'') etter modell av BBC. Mens BBCs perspektiv på allmennkringkasting hadde preg av å spre elitekultur til allmuen, hadde NRK et mer mangfoldig kulturbegrep.<ref name=":9" /><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091408036|tittel=Hver dag i 50 år|forfatter=Dahl, Hans Fredrik|forlag=NRK/Informasjonstjenesten|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1975}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012061106090|tittel=Norsk kringkastingshistorie|forfatter=Halse, Ketil Jarl|forlag=Samlaget|isbn=8252158552|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2003}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004003|tittel=Mediekultur, mediesamfunn|forfatter=Gripsrud, Jostein|forlag=Universitetsforl.|isbn=8215002536|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2002}}</ref> I denne første tiden utgjorde foredrag og informasjonsprogrammer en betydelig del av sendeflaten. Ved opprettelsen hadde NRK 90 ansatte og sendte radioprogrammer fra klokka 10.00 til 22.45 med en pause mellom klokka 15.00 og 17.00.

[[Kringkasting]] er norsk oversettelse av det engelske ordet «broadcasting». ''[[Aftenposten]]s'' Radio-Nyt utlyste i [[1922]] en konkurranse om et norsk navn for «broadcasting». Det kom inn flere hundre forslag. [[Prefiks|Forstavelsene]] ''kring-'' og ''rund-'' forekom flest ganger. Verbet var som regel ''-kaste'' eller ''-sprede''. Aftenposten valgte selv «rundtelefonering». Dette begrepet slo ikke igjennom. «Broadcasting» ble derfor det mest vanlige i fortsatt et par år, sammen med «trådløs telefoni» og «den trådløse». I 1924 begynte telegrafdirektør [[Niels S. Nickelsen]] å bruke begrepet «kringkasting» internt i [[Telegrafverket]]. Begrepet ble offisiell betegnelse fra [[1925]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Eldre/Ordet_kringkasting/|tittel=Ordet kringkasting (fra Språknytt 1/1975)|besøksdato=17. januar 2017|forfattere=Finn-Erik Vinje|dato=1975|forlag=Språkrådet|sitat=}}</ref><ref name=":9" />

=== NRK under krigen ===
I [[Norge under andre verdenskrig|krigsårene 1940–1945]] var kringkastingen i Norge underlagt [[Nasjonal Samling|nazistenes]] kontroll, og sendernettet ble delvis ødelagt. NRK flyttet samtidig sin virksomhet til [[Storbritannia]], der [[Toralv Øksnevad]] ledet sendinger som «stemmen fra [[London]]». Sendingene, og spesielt de kodede [[særmelding]]ene, gjorde NRK til et viktig talerør i [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|den norske motstandkampen]]. Det var [[reklame]] i norsk radio fra starten frem til 1940, da tyskerne stanset reklameinnslagene av frykt for skjulte [[kode]]sendinger.

NRK hadde også sendinger fra [[USA]] under krigen. NRKs styreformann, dr. [[Arnold Ræstad]] sammen med to av NRKs funksjonærer, [[Gunnar Nygård]] og Karl K. Larsen, ankom [[Boston]] i august 1940. Der sørget dr. Ræstad for at NRK fikk sendetid over en privat kortbølgesender, WRUL. I 1943 ble sendingene overført til Office of War Information i [[New York]]. Særlig populære var hilsener fra sjøfolk i utenriksfart og krigsseilere. Gunnar Nygård ble kjent som «stemmen fra Boston».

=== Fjernsynet kommer ===
Etter krigen gjenopptok NRK sin tidligere profil og la etter hvert større vekt på [[underholdning]] og stoff fra distriktene. I de første 30 årene var [[radio]] dominerende i NRKs virksomhet, men utover 1950-årene begynte kanalen å teste ut fjernsynssendinger. Det hele startet med det såkalte ''Fjernsynsutvalget av 1950'', som fikk i oppgave å utrede hvordan fjernsynet skulle innfases i Norge.<ref name=":1" /> Mens andre land som Danmark og Sverige lå lengre fremme på tv-fronten, holdt norske myndigheter igjen. Norge var fremdeles midt i en gjenreisningstid, og det var derfor lite penger til å prioritere et «luksusgode» som fjernsyn. Flere etater, som [[Telegrafstyret]], viste til at det var dårlige mottaksforhold for radio flere steder i landet, og at staten derfor burde prioritere å bygge ut radionettet før en begynte med fjernsyn.<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Veien fram til norsk fjernsyn|avis=TU.no|url=https://www.tu.no/artikler/veien-fram-til-norsk-fjernsyn/252935|etternavn=Valmot|fornavn=Odd Richard|dato=26. august 2010|side=|sitat=}}</ref> [[TV-året 1953|30. januar 1953]] vedtok likevel [[Stortinget]] å gi grønt lys for prøvesendinger for fjernsyn og bevilget 600 000 kroner over statsbudsjettet til investeringer og utredninger det neste året.<ref name=":2" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Saksside/?pid=1945-1954&mtid=59&vt=a&did=DIVL85426|tittel=Saksside: Om tekniske prøvesendinger for fjernsyn|besøksdato=2017-06-25|forfattere=|dato=2012-10-09|språk=nb-NO|verk=Stortinget|forlag=Det norske storting|sitat=}}</ref> Ytterligere 300 000 kroner fulgte over statsbudsjettet for 1954–1955, og 100 000 kroner ble bevilget for 1955–1956.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1957&paid=1&wid=b&psid=DIVL1551&pgid=b_1055|tittel=Om innføring av fjernsyn i Norge|besøksdato=2017-06-25|forfattere=|dato=25. juni 1957|språk=no|verk=Stortingsproposisjon nr. 1 – tillegg nr. 6. (1957)|forlag=Stortinget|sitat=}}</ref>
[[Fil:Første norske televisjon - L0026 412Fo30141605250156.jpg|miniatyr|En stor folkemengde har samlet seg på [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]] i Oslo for å se den første offentlige norske tv-sendingen 12. januar 1954.]]
Ett år etter Stortingets vedtak, [[TV-året 1954|12. januar 1954]], gikk Norges aller første prøvesending for fjernsyn. Det var et 55 minutter langt program, sendt direkte fra et provisorisk studio på [[Tryvannshøyden]] i Oslo. Allerede her dukket tv-klokka opp, og kringkastingssjef [[Kaare Fostervoll]] talte, før teatersjef [[Jens Gunderssen]] spilte et gitarstykke. På denne tiden var det bare fire registrerte fjernsynsapparater i hele Norge, men i tillegg hadde en del elektronikkforhandlere utplassert fjernsynsapparater for salg i vinduene.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061503004|tittel=Vel møtt til sendingen! : fjernsynets første 15 år|etternavn=Christophersen|fornavn=Sverre|utgiver=Gyldendal|år=1975|isbn=8205083096|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=13–15|kapittel=|sitat=}}</ref> ''[[Aftenposten]]'' hadde også utstilt et fjernsyn på [[Egertorget (Oslo)|Egertorget]] i Oslo, der flere tusen mennesker samlet seg for å få med seg den aller første tv-sendingen i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/embed/PS*15246|tittel=Fjernsynets første prøvesending 1954|besøksdato=24. mars 2017|forfattere=|dato=januar 1954|forlag=NRK|sitat=}}</ref> 

Sendingene var svært enkle og amatørmessige i starten, men etter hvert begynte NRK å bygge opp en gruppe av engasjerte og mer profesjonelle tv-arbeidere. [[TV-året 1957|25. juni 1957]] kom også stortingsvedtaket «Om innføring av fjernsyn i Norge», noe som banet vei for faste prøvesendinger fra [[TV-året 1958|1958]].<ref name=":1" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1957&paid=7&wid=a&psid=DIVL610&pgid=b_0891|tittel=Stortingstidende – forhandlinger 1957|besøksdato=2017-06-25|forfattere=Stortinget|dato=1957|språk=no|verk=www.stortinget.no|forlag=Det norske storting|sitat=}}</ref> Fra 1. januar 1960 hadde NRK fire kveldssendinger i uka, der ''[[Dagsrevyen]]'' var blant de faste postene.<ref name=":2" />

Det offisielle startskuddet for fjernsyn i Norge gikk [[TV-året 1960|20. august 1960]]. Da sto [[Olav V|kong Olav]] for den høytidelige åpningen av fjernsynet, før statsminister [[Einar Gerhardsen]] talte til seerne. Sendingen skjedde fra nye lokaler på [[NRK Marienlyst|Marienlyst]], og etter den høytidelige åpningen fulgte det direktesendte underholdningsshowet ''[[Startskuddet går]]'' fra [[Folketeatret|Folketeatret i Oslo]]. Den offisielle åpningen skjedde flere år etter [[Sveriges Television|Sverige]] og [[Danmarks Radio|Danmark]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=259225
 |tittel=Helt magisk da TV'en kom til Norge
 |besøksdato=2007-08-22
 |forfatter=[[Per Lillelien]]
 |utgiver=[[VG Nett]]
 |dato=2004-12-18
}}</ref>

=== Farge-TV ===
Tross fjernsynets offisielle åpning i Norge, var det fremdeles få som kunne se tv. Signalene nådde bare de mest sentrale delene av [[Østlandet]]. I [[TV-året 1961|1961]] fikk [[Trondheim]] fjernsyn, og først i [[TV-året 1964|1964]] nådde fjernsynet [[Bodø]]. I [[TV-året 1967|1967]] var Fastlands-Norge dekket, og i [[TV-året 1984|1984]] ble [[Svalbard]] knyttet til tv-nettet og kunne se tv direkte.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/organisasjon/fjernsynets-historie-1.6512060|tittel=Fjernsynets historie – Om NRK|besøksdato=24. mars 2017|forfattere=Jon Annar Fordal|dato=15. desember 2016|forlag=NRK|sitat=}}</ref> 

Den kostbare utbyggingen gjorde at norske myndigheter prioriterte å utvikle sendenettet foran innføring av fargefjernsyn. Likevel kunne norske seere med fargemottaker se flere fargesendinger på 1960-årene. Under [[Vinter-OL 1968|OL i Grenoble]] i [[TV-året 1968|1968]] ble mye av sendingene formidlet i farger. NRK hadde også ett fargekamera, og dette ble brukt i filming av programverten.

På begynnelsen av 1970-årene økte frekvensen av fargesendinger, og i [[TV-året 1972|1972]] startet NRK opp regulære fargeprøvesendinger. [[Dagsrevyen]] kom i farger i [[TV-året 1973|1973]], og den første finalen i [[Melodi Grand Prix]] i farger ble sendt i [[TV-året 1975|1975]]. Til da hadde de fleste filmene og [[Detektimen]] på fredagskveldene gått i farger. Men NRK startet først med regulære fargesendinger i 1975. Det nye mediet ble i denne perioden dominerende, og radiosendingene tapte terreng.

=== Konkurranse ===
Selskapet hadde [[monopol]] på radio og fjernsyn frem til begynnelsen 1980-årene, da de første lokalradioene fikk etablere seg. På slutten av 1980-årene kom de første private fjernsynssendingene i Norge, med [[TVNorge]] og [[TV3]]. I [[1992]] fikk NRKs riksdekkende sendinger en utfordrer i [[TV 2]].

NRK har sine hovedbaser på [[Marienlyst]] i [[Oslo]], på [[Tyholt]] i [[Trondheim]] og i [[Karasjok]]. [[Tekst-TV]] startet sendinger i [[1983]], og nrk.no/NRK Interaktiv ble startet i [[1994]]. NRK ble statlig [[aksjeselskap]] i [[1996]]. Opplevelsessenteret [[NRK Opplevelser]] ble åpnet på Marienlyst i Oslo i [[2003]], men stengte for publikum i 2012. NRK Butikken og omvisninger for publikum pågår fremdeles.

=== Nytt hovedkontor ===
{{Hovedartikkel|NRK Normannsløkka}}
I 2017 ba NRK fem arkitektbyrå om å legge frem skisser for mulig utvikling og bruk av NRKs område på Marienlyst, dersom NRK skulle komme til å flytte fremfor å utbedre eiendommen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/informasjon/arkitektskisser-marienlyst-1.13745653|tittel=Arkitektskisser Marienlyst|besøksdato=2021-05-21|dato=2017-10-24|fornavn=N. R. K.|etternavn=Kommunikasjon|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I 2019 startet arbeidet med å finne den beste tomta for et nytt bygg<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/informasjon/derfor-vil-nrk-flytte-1.14385050|tittel=Derfor vil NRK flytte|besøksdato=2021-05-21|dato=2019-02-07|fornavn=N. R. K.|etternavn=Kommunikasjon|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>, og i 2020 ble eiendommen på Marienlyst solgt til Ferd Eiendom for 3,75 milliarder kroner.<ref name=":6">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/informasjon/mange-vil-tilby-nrk-tomt-1.14832272|tittel=Mange vil tilby NRK tomt|besøksdato=2021-02-23|dato=2019-12-20|forfatter=NRK kommunikasjon|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/informasjon/salget-av-nrks-eiendom-godkjent-1.15017903|tittel=Salget av NRKs eiendom godkjent|besøksdato=2021-02-23|dato=2020-05-15|fornavn=N. R. K.|etternavn=Kommunikasjon|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Det ble vurdert nær 100 forskjellige lokasjoner for nytt hovedkontor<ref name=":7">{{Kilde www|url=https://www.nettavisen.no/12-95-3424128712|tittel=NRK flytter til Ensjø - betaler 800 millioner for tomta|besøksdato=2021-05-21|dato=2021-05-18|fornavn=Trond|etternavn=Lepperød|språk=no|verk=Nettavisen}}</ref>, men Gamle Oslo, Bryn, Storo Løren, Lillestrøm-Puls og Lilleaker var de mest aktuelle alternativene. Flyttedirektør Jon Espen Lohne i NRK, sa i 2020 at de har ambisjoner å få landet valg av tomt før året er omme.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/informasjon/disse-tomtene-er-fortsatt-med-i-vurderingen-1.15069961|tittel=Disse tomtene er fortsatt med i vurderingen|besøksdato=2021-02-23|dato=2020-06-26|fornavn=N. R. K.|etternavn=Kommunikasjon|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> I mai 2021 ble det kunngjort at NRK hadde besluttet å flytte til [[Normannsløkka]], og at prisen for eiendommen var 800 millioner kroner.<ref name=":7" />