Redigerer Nālandā (avsnitt)

=== Tiden etter Guptariket ===
{{utdypende|Maukhari {{!}} Maukharidynastiet|Harṣavardhana}}
Perioden etter Guptariket så en lang rekkefølge av konger som fortsatte å bygge Nālandā ved å «bruke alle evnene til skulptøren». På et eller annet tidspunkt bygde en «konge i det sentrale India» en høy mur sammen med en port omkring de nå så tallrike byggverk i komplekset. En annen monark ved navn ''Purnavarman'' (muligens av [[Maukhari]]dynastiet), som er beskrevet som «den siste av rasen Aśoka-raja», reiste en 25 meter høy [[kobber]]figur av Buddha for å tildekke en [[paviljong]] som han også bygde i seks etapper.

Etter Guptarikets nedgang, var keiser [[Harṣavardhana]] (606–547) av [[Kannauj]] den mest notable beskytter av det store klosteret (''mahāvihāra''). Harsha var en konvertert buddhist og betraktet seg selv som en tjener av munkene i Nālandā. Han bygde et [[kloster]] av [[messing]] innenfor ''mahāvihāra'' og skjenket klosteret inntektene fra 100 landsbyer. Han ga også ordre om at 200 husholdninger i disse landsbyene skulle forsyne institusjonens munker med de nødvendige mengder [[ris]], [[smør]] og [[melk]] på en daglig basis. Omkring et tusen munker fra Nālandā var tilstede ved Harsha's kongelige forsamling i Kannauj.<ref name="Ghosh1939_5"/><ref name="Scharfe2002_151"/>

Mye av det som er kjent om Nālandā  før det 8. århundre er basert på reiseskildringene til to kinesiske munker. I året 646 skrev Xuánzàng reiseskildringen ''[[Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet]]'' (大唐西域記, ''Dàtáang xīyùjì'').<ref name="Beal1884"/><ref name="Xuanzang1997"/> Yìjìng på sin side skrev en reiseskildring med tittelen ''[[En nedtegnelse om buddhistisk praksis sendt hjem fra det sørlige hav]]'' (南海寄歸内法傳, ''Nánhǎi jìguī nėifǎ chuán'').<ref name="Takakusu1896"/>

==== Xuánzàng i Nālandā ====
{{utdypende|Xuanzang {{!}} Xuánzàng|Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet}}
[[Fil:Xuanzang returned from India. Dunhuang mural, Cave 103. High Tang period (712-765)..jpg|thumb|Hulemaleri fra [[Dunhuang]] fra det 8. århundre viser [[Xuánzàng]] vende tilbake fra India.]]
[[Fil:大唐西域記（四庫）.jpg|thumb|En side fra [[Xuánzàng]]'s ''[[Reisen til de vestre regioner under det store Tangdynastiet]]'' eller ''Dàtáang Xīyùjì'' (大唐西域記)]]
Xuánzàng reiste omkring i India mellom årene 630 og 643,<ref name="Kulke2004_110"/> og besøkte Nālandā første gang i 637 og deretter igjen i 642, og brukte totalt omkring to år i klosteret.<ref name="Wriggins1996_237"/> Han var varmt velkommen i Nālandā, hvor han fikk det indiske navnet ''Mokshadeva'',<ref name="Ghosh1939_8"/> og studerte under veiledning av [[Śīlabhadra]], som var overhode på institusjonen på denne tiden. Han mente at målsetningen med hans strevsomme utenlandsreise til India var oppnådd gjennom møtet med Śīlabhadra. I Śīlabhadra hadde han endelig funnet en uerstattelig lærer som kunne instruere han i ''[[Yogachara|Yogācāra]]'', en filosofisk skole som på denne tiden bare hadde blitt delvis overlevert til Kina. Ved siden av buddhistiske studier, hadde denne munken gjennomgått kurs i [[grammatikk]], [[logikk]] og sanskrit, før han begynte å forelese ved Nālandā.<ref name="Wriggins1996_124"/>

I omtalen av sitt opphold ved Nālandā, beskriver pilegrimen utsikten fra vinduet i hans kvartal slik:<ref name="Beal1884_111"/>

{{sitat|Dessuten er hele etablishementet omgitt av en murvegg, som omslutter og avstenger hele klosteret for verden utenfor. En port åpner opp den store høyskolen, som igjen er adskilt fra åtte andre haller og som befinner seg i midten [av sangharama]. De rikt utsmykkede tårnene, og de eventyrlige tårnene, er samlet sammen liksom spisse fjelltopper. Observasjonene synes å gå tapt i tåken (om morgenen), og de øvrige rommene tårner over skyene.|}}

Xuánzàng var en samtidig med og en høyst aktet gjest av Harsha, og katalogiserte keiserens raushet i detalj. Ifølge Xuánzàng's biografer, [[sjaman]]ene [[Li Hui (Tangdynastiet)|Li Hui]] og ''Yen-tsung'',<ref name="Beal1911_105_113"/> ble Nālandā foraktet av tilhengere av [[sthaviravāda]] («sekten til de eldre», forløperen til [[Theravāda]]) på grunn av tempelets vekt på māhayānafilosofi. Under et av hans besøk i [[Odisha]], rapporterte han om at de ga Harsha skjenn for å beskytte Nālandā, og hånet «himmelblomster»-filosofien som ble undervist der, og antydet at han like godt kunne ha beskyttet et [[kāpālika]]tempel.<ref name="Dutt1988_334"/> Da dette inntraff, varslet Harsha kansleren i Nālandā, som sendte munkene Sagaramati, Prajnyarashmi, Simharashmi og Xuánzàng for å avvise standpunktet til sthaviravāda-munkene fra Odisha.<ref name="Joshi1977_171"/>

Xuánzàng returnerte til Kina med 657 buddhistiske tekster, mange av dem [[mahāyānasūtraer]], og 150 relikvier som ble båret av 20 hester i 520 kasser, og han oversatte 74 av tekstene selv.<ref name="Kulke2004_110"/><ref name="Wriggins1996_177"/>

I de 30 årene som gikk etter hans tilbakekomst, reiste ikke mindre enn 11 oversettere fra Kina og Korea til det berømte Nālandā.<ref name="Ghosh1939_9"/>

==== Yìjìng i Nālandā ====
{{utdypende|Yiying{{!}}Yìjìng|En nedtegnelse om buddhistisk praksis sendt hjem fra det sørlige hav}}
[[Fil:Map of Nalanda by Alexander Cunningham, 1861-62.jpg|thumbnail|right|Et kart over Nālandā og dets omgivelser fra Alexander Cunningham's 1861–62 ASI rapport som viser antallet av dammer (''pokhar'') omkring mahavihara.]]
Inspirert av reisene til Fǎxiǎn og Xuánzàng, ankom den kinesiske pilegrimen Yìjìng India i året 673 e.Kr. etter å ha studert sanskrit i [[Srivijaya]] på sørlige delen av [[Malakkahalvøya]] og på [[Sumatra]]. Han oppholdt seg 14 år i India, hvorav han brukte 10 av dem i Nālandās ''mahāvihāra''.<ref name="Scharfe2002_144"/> Da han returnerte til Kina i året 695, hadde han med seg 400 sanskrit-tekster som deretter ble oversatt til kinesisk.<ref name="Buswell2013"/>

Mens Xuánzàng også beskrev [[geografi]]en og [[kultur]]en i det 7. århundres India, konsentrerer nedtegnelsene til Yìjìng seg primært om buddhismens praksis i opphavslandet og gir detaljerte beskrivelser av skikker, regler og reguleringer ([[vinaya]]) hos munker og nonner ved klosteret. Yìjìng forteller om inntekter fra 200 landsbyer (i motsetning til 100 i Xuánzàng's dager) som ble brukt til å vedlikeholde Nālandā.<ref name="Scharfe2002_151"/> Han fortalte at der var åtte haller med så mange som 300 leiligheter.<ref name="Monroe2000_167"/> Han fortalte om at dagliglivet i Nālandā var preget av en serie ritualer som ble fulgt av alle. Hver morgen ringte en bjelle som signaliserte tid for bading, noe som førte til at hundrevis eller tusenvis av munker gikk fra deres ''vihāraer'' til en rekke store bassenger med vann i og omkring campusen hvor alle av dem tok sine bad. Dette ble etterfulgt av en annen [[gong]] fra bjellen, som signaliserte den rituelle renselse av bildet av Buddha. ''Chaityavandana'' ble utført om kveldene og innbefattet en «tredels tjeneste»: Opplesing av et forhåndsdefinert sett med hymner, opplesing av [[śloka]]er og utvalgte tekststeder fra skriftene. Mens det vanligvis ble utført på et sentralt sted, forteller Yìjìng at antallet beboere på Nālandā gjorde det vanskelig med store daglige forsamlinger. Dette førte til et modifisert rituale, hvor en prest som var ledsaget av legmenn og barn som bar renselse og blomster, dro fra en hall til den neste, mens de messet «den tredelte tjeneste». Ritualet var fullført ved [[tussmørke]].<ref name="Dutt1988_128_130"/>