Redigerer Nürnbergprosessen (avsnitt)

==== Jackson i ledelsen ====
I april 1945 holdt høyesterettsdommer [[Robert H. Jackson]] en tale som innebar en støtte for Stimson. I mai ble Jackson utnevnt til sjefsanklager på USAs side. Jackson plan var å tiltale nazilederne for sammensvergelse (engelsk: ''conspiracy'') noe som gjorde det mulig å legge til grunn handlinger fra de kom til makten i Tyskland. Fordi det var vanskelig å bevise at Hitler og hans regimet hadde planlagt å utrydde jødene var det vanskelig å bruke sammensvergelse som grunnlag for tiltale mot de som var involvert i holocaust.<ref name="Aronson" /> Jackson avviste våren 1945 å la jødene få spesiell status i Nürnberg; han var i tvil om sovjetiske myndigheter ville aksepterte noe slikt og han så for seg at andre grupper som hadde lidd store tap ville kreve tilsvarende status.<ref name=":2" /> 

Jackson tok med seg Bernays ide om sammensvergelse da han reiste til London sommeren 1945 for å forhandle om rettsoppgjøret (nedfelt i London-charteret signert 2. august 1945). Charteret innarbeidet mange kompromisser blant de allierte på grunn av ulike juridiske system og ulike mål med rettsoppgjøret, men hovedtrekkene ved oppgjøret og domstolen i Nürnberg var amerikansk. Etter sovjetisk forslag utelukket charteret forsvar på grunnlag av all slags irrelevante tema og utsagn blant [[Ad hominem-argument|''tu quoque'']] ("du også").<ref name=":2" /> [[William Joseph Donovan|William J. Donovan]], sjef for [[Office of Strategic Services]] (OSS), foreslo i mars 1945 overfor presidenten at tyskerne selv burde rettsforfølge enkelte tyske krigsforbrytere i henhold til tysk lov fra før 1933.<ref name="Aronson" />{{rp|268}}