Redigerer Mustafa Kemal Atatürk (avsnitt)

=== Første verdenskrig ===
[[Fil:Mustafa Kemal during the Gallipoli Campaign.jpg|miniatyr|Mustafa Kemal i Gallipoli, 1915]] 
I tiden før [[første verdenskrig]]  var han militær-attache i Sofia. Mustafa Kemal ble her en sterk motstander av at Tyrkia skulle alliere seg med Tyskland som han spådde ville tape en eventuell krig. 16. juli 1914 sendte han et offisielt notat til Krigsdepartementet i Istanbul, og ba om at Tyrkia skulle forholde seg nøytrale. Krigsminister [[Enver Pasja]] ønsket imidlertid en allianse med [[Tyskland]], og Tyrkia gikk derfor inn i [[første verdenskrig]] på [[sentralmaktene]]s side.

Da krigen var i gang var Mustafa Kemal imidlertid straks motivert til en ledende innsats for de osmanske styrkene. Enver Pasja nølte i begynnelsen, men ga så Kemal kontrollen over divisjon 19 der Kemal ble den store helten ved [[slaget om Gallipoli]]. Dette ga ham tilnavnet «Istanbuls redningsmann», og han ble etter dette forfremmet til oberst 1. juni 1915.

I 1916 ble han forfremmet til brigadegeneral og [[pasja]], og ble sendt til [[kampene i Kaukasus]]. Mustafa Kemal satte opp hovedkvarter i byen [[Silvan]]. Han deltok under felttoget mot russerne som rykket fram mot nord, og den tyrkiske utrenskningen av deres støttespillere [[armensk|armenerne]] fra hele Anatolia.<ref>Andrew Mango, ''Atatürk'', London 1999, side 161.</ref> Han gjenvant byene [[Bitlis]] og [[Muş]] fra de armensk-støttede russerne i august. 
[[Fil:Mustafa Kemal Paşa, Diyarbakır, Mart 1917.png|miniatyr|Mustafa Kemal i Diyarbakır, 1917]]
Under verdenskrigen utviklet det seg store motsetninger mellom de kristne armenerne som ble fordrevet østover av tyrkerne, og de muslimske kurderne som ble fordrevet vestover av russerne.<ref>Andrew Mango, ''Atatürk'', London 1999, side 161 og 222.</ref> Etter [[den russiske revolusjon]] brøt ut høsten 1917 ble han sendt til Syria og Irak som var osmanske områder. Her drev kurdiske stammer aktiv motstand også mot den ottomanske regjering og militære styrker, anført av den britiske offiseren [[Edward Noel]]. Mustafa Kemal hadde selv tidvis alliert seg med kurderne i internt ottomansk maktspill allerede i 1915-16. I september 1919 sendte han likevel en mindre styrke for å slå ned trusselen fra Noel og den kurdiske ''Bedirhan''-klanen ved [[Malatya]].<ref>Andrew Mango, ''Atatürk'', London 1999, side 249.</ref> Tyrkiske offiserer fryktet kurdisk nasjonalisme på denne tiden.<ref>Andrew Mango, ''Atatürk'', London 1999, side 250.</ref>

Etterhvert ble Kemal demotivert av den dårlige tilstanden til de osmanske styrkene. Han sa opp stillingen sin i øst og returnerte til Istanbul. Kemal fulgte kronprins [[Mehmet VI]] på besøk ved de tyske stillingene på vestfronten. Han ble overbevist om at sentralmaktene snart ville tape krigen. Da sultan [[Mehmet V]] døde og ble etterfulgt av [[Mehmet VI]], fikk Kemal ansvaret for de osmanske styrkene i Syria som på det tidspunkt var i full kollaps. Kampene ble innstilt etter at våpenhvileavtale ble inngått i [[Moudros]]. Dette avsluttet første verdenskrig for [[Det osmanske riket]]. Tyrkerne oppga i henhold til avtalen alle garnisoner utenfor [[Anatolia]]. [[Enver Pasja]] og andre politiske ledere flyktet til Tyskland.

Da Mustafa Kemal kom tilbake til Istanbul 13. november 1918 seilte allierte inn [[Bosporus-stredet]]. Franske, britiske og italienske styrker okkuperte [[Istanbul]].

Flere steder i [[Anatolia]] var det brutt ut lokale opprør mot den allierte tilstedeværelsen. De allierte fryktet spredning av opprøret, og beordret sultanen til å gripe inn. [[Storvesir]]en [[Damad Ferid Pasja]] anbefalte Mustafa Kemal som en antatt lojal offiser. Han ble forfremmet til generalinspektør for den niende armé i Anatolia, med oppdraget å bedre den interne orden.

Han ble belønnet med det tyske [[Jernkorset]] i begge klasser.