Redigerer Musene (avsnitt)

== Fra musenes kulter til moderne museer ==
Da [[Pythagoras]] kom til [[Crotone|Kroton]] i sørlige [[Italia]] var hans første råd til byens gresk befolkning å bygge en helligdom til musene i sentrum av byen for å fremme byens harmoni og lærdom.

Musenes lokale kulter ble ofte assosiert med vannkilder. Disse er tidvis kalt for ''Aganippider'' grunnet deres assosiasjon med [[Aganippe]], en vannymfe i gresk mytologi. Andre kilder som [[Hippokrene]] og [[Pirene]] var også betydningsfulle steder tilskrevet musene. De ble også tidvis referert til som ''korykidere'' eller ''korykiske nymfer'' etter en grotte på fjellet [[Parnassos]], Korykosgrotten.

Musene ble æret særlig i Boiotia i musenes dal i nærheten av [[Thespiai]] på den østlige delen av [[Helikon]], og dessuten i [[Delfi]] og Parnassos hvor Apollon var kjent som ''Mousagetes'', «Musenes leder» etter steder som rededisert til hans kult.

Ofte ble dyrkelsen av musene også assosiert med heltekultene til poeter: gravene til [[Arkhilokhos]] på [[Thasos]], og [[Hesiod]] og [[Thamyris]] i Boiotia, hvor alle disse stedene var vertskap for festivaler hvor poetisk opplesning ble fulgt av ofringer til musene.

[[Biblioteket i Alexandria]] og dets sirkel av lærde ble dannet rundt et ''mousaion'' (''[[museum]]'' eller musenes helligdom) i nærheten av graven til [[Aleksander den store]].

Mange navn i [[opplysningstiden]] på [[1700-tallet]] søkte å etablere på nytt «musenes kult». En berømt [[Frimureri|frimurerlosje]] i det førrevolusjonære [[Paris]] ble kalt for ''Les Neuf Sœurs'' («de ni søstre», det vil si de ni muser) og ble besøkt av [[Voltaire]], [[Benjamin Franklin]], [[Georges Danton]], og andre kjente fra denne tiden. En sideeffekt fra denne bevegelsen var at bruken av ordet museum kom til å referere til et særskilt sted for offentlig visning av kunnskap og lærdom.