Redigerer Mongolia (avsnitt)

== Historie ==

=== Førhistorisk tid ===
[[Hulemaleri]]ene i ''Khoid Tsenkheriin Agui'' («den nordre, blå hulen») i [[Khovd]]-provinsen og ''Tsagaan Agui'' («den hvite hulen») i [[Bajankhongor (provins)|Bajankhongor-provinsen]] er blant Mongolias viktigste steder fra den [[Paleolitikum|den paleolittiske perioden]].<ref name="Novgorodova">Eleanora Novgorodova, Archäologische Funde, Ausgrabungsstätten und Skulpturen, in ''Mongolen (catalogue)'', pp. 14-20</ref>
Bosetninger i forbindelse med gårdsdrift fra [[neolittisk tid]] har blitt funnet i den østlige [[Dornod]]-provinsen. Funn fra det vestlige Mongolia fra samme periode tyder bare på midlertidige bosetninger av jegere og fiskere. Befolkningen i Mongolia i [[kobberalderen]] har blitt beskrevet som orientalsk i øst og kaukasisk i vest.<ref name="Novgorodova"/>

I bronsealderen var det vestlige Mongolia påvirket av [[karasuk]]-kulturen. [[Megalittisk monument|Megalittiske monumenter]] (kalt hjortesteiner) og små [[Kurgan (gravhaug)|kurganer]], som finnes overalt i landet, stammer trolig fra denne perioden. Andre teorier daterer imidlertid hjortesteinene til det [[7. århundre f.Kr.|7.]] og [[8. århundre f.Kr.]] Et stort gravkompleks fra [[jernalderen]] (fra det [[5. århundre f.Kr.|5.]] til [[3. århundre f.Kr.]]), senere også brukt av [[xiongnu]]-gruppen, har blitt gravd fram nær [[Ulaangom]].<ref name="Novgorodova"/>

=== Tidlig historie ===
[[Fil:Hsiung-nu-Empire.png|thumb|[[Xiongnu]]-rikets plassering i forhold til dagens Mongolia]]
Mongolia har siden førhistorisk tid vært befolket av grupper med [[nomade]]r som, fra tid til tid, dannet større [[allianse]]r med hverandre og dermed fikk større makt og innflytelse. Første gang dette skjedde var med [[xiongnu]]ene, som ble ført sammen av [[Modu Shanyu]] i år [[209 f.Kr.]] De ble snart den største trusselen mot det kinesiske [Shan Yin dynastiet], noe som førte til at sistnevnte bygde opp [[Den kinesiske mur]] for å stå imot xiongnuenes plyndringer. Etter xiongnuene mistet sin makt ble [[rouran]]ene, nære slektninger av [[mongoler|mongolene]], den mest innflytelsesrike gruppen i landet før de ble slått av [[göktürk]]ene, som dominerte Mongolia i flere hundreår. I det [[7. århundre|7.]] og [[8. århundre|8. århundre e.Kr.]] ble göktürkene etterfulgt av [[uighurer|uighurene]] og igjen av [[khitanerne]] og [[jursjenerne]]. I det [[10. århundre]] var landet delt mellom et flertalls stammer som holdt sammen i flyktige allianser på grunn av stridigheter stammene imellom.

=== Mongolriket ===

{{utdypende artikkel|Mongolriket}}

[[Fil:Mongol_Empire_map.gif|thumb|left|300px|Mongolrikets utvikling og oppdeling]]
Mot slutten av det [[12. århundre]] lyktes en høvding med navn Temüjin å forene de mongolske stammene mellom [[Mandsjuria]] i øst og [[Altaj (fjellkjede)|Altajfjellene]] i vest. I [[1206]] tok han tittelen [[Djengis Khan]], startet en rekke militære kampanjer beryktet for sin brutalitet og villskap, underla seg store deler av Asia og formet dermed [[Mongolriket]]; det største imperium i verdenshistorien målt i areal. På sitt største strakte det seg fra dagens [[Polen]] i vest til [[Korea]] i øst og fra [[Sibir]] i nord til [[Omanbukta]] og [[Vietnam]] i sør, dekket rundt 33 millioner km² (22 % av jordens landareal) og hadde et folketall på over 100 millioner mennesker.<ref name="EarthRule">{{kilde www|url=http://www.hostkingdom.net/earthrul.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-10-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20121011000000/http://www.hostkingdom.net/earthrul.html |arkivdato=2012-10-11 }}</ref> Etter Djengis Khans død ble riket delt i fire [[kongedømme]]r eller ''khanater'', men også disse ble splittet opp etter [[Möngke Khan]]s død i [[1259]]. Et av de fire opprinnelige khanatene, som bestod av dagens Mongolia og [[Kina]], ble til [[Yuan-dynastiet]] under [[Kublai-khan]], Djengis Khans barnebarn. Han la hovedstaden til det som i dag er [[Beijing]], men etter mer enn et hundreår ved makten ble Yuan-dynastiet erstattet av [[Ming-dynastiet]] i [[1368]]. Ming-dynastiets hærstyrker fordrev mongolene tilbake til sitt hjemland, og ødela samtidig den tidligere mongolske hovedstaden [[Karakorum]] i tillegg til flere andre byer. Dette førte også til at den kulturelle framgangen mongolene hadde oppnådd under Mongolriket, gikk tapt, og Mongolia ble igjen et land preget av [[anarki]] og uro.

=== Tiden etter Mongolriket ===
Tiårene som fulgte ble kjennetegnet av voldelige maktkamper mellom ulike grupper, særlig [[Djengis Khan]]s etterkommere («djengisidene») og [[oirater|oriatene]], samt flere [[Kina|kinesiske]] invasjoner (slik som de fem ekspedisjonene gjort av [[Yongle-keiseren]]). På begynnelsen av det [[15. århundre]] var det oriatene ledet av [[Esen Tayisi]] som hadde overtaket. De raidet Kina under en konflikt i [[1449]], hvor den kinesiske [[Zhengtong-keiseren|keiseren]] også ble tatt til fange.<ref>D.Morgan-The Mongols‎, p.178</ref> Esen ble senere myrdet i [[1454]], noe som førte til at oriatene mistet sin fremtredende posisjon fram til de igjen kom på offensiven i det [[17. århundre]]. På midten av [[1500-tallet]] ble [[Altan Khan]] – som egentlig ikke var noen rettmessig khan – mektig. Han grunnla [[Hohhot]] i [[1557]], og hans møte med [[Dalai Lama]] i [[1578]] førte til at [[tibetansk buddhisme]] ble introdusert til Mongolia for andre gang. Khalkhaenes [[Abtai Khan]] konverterte til [[buddhisme]] i [[1585]] og grunnla [[Erdene Zuu]]-klosteret året etter. Hans sønnesønn [[Zanabazar]] ble senere den første [[Jebtsundamba Khutuktu]] i [[1640]].

Den siste mongolske khan var [[Ligdan Khan]], som levde tidlig i det 17. århundre. Han kom i konflikt med [[mandsjuer|mandsjuene]], og kom klarte også å støte fra seg de fleste mongolske stammene. Ligdan Khan døde i [[1634]] mens han var på vei til [[Tibet]] i et forsøk på å lure seg unna mandsjuene og knuse den buddhistiske [[gelug]]-sekten. I [[1636]] hadde de fleste stammene i det [[Indre Mongolia]] underkastet seg mandsjuene. Khalkha-mongolen gjorde til slutt det samme i [[1691]], noe som førte til at hele dagens Mongolia – foruten de vestlige delene – var under kinesisk styre. Mandsjuene beholdt kontrollen over Mongolia helt fram til [[1911]] gjennom en serie [[allianse]]r og [[ekteskap]] samt [[militær]]e og økonomiske tiltak.

=== Uavhengighet ===
[[Fil:Sharav bogd khan.jpg|thumb|right|Bogd Khaan]]
Etter [[Qing-dynastiet]]s fall erklærte Mongolia seg selvstendig i [[1911]] under ledelse av [[Bogd Khan]], men den nyetablerte [[Republikken Kina]] så også på Mongolia som en del av sitt territorium. Området kontrollert av Bogd Khaan tilsvarte omtrent det som iblant omtales som det [[Ytre Mongolia]]. De 49 hanshunene i [[Indre Mongolia]] samt mongoler fra [[Alashan]]- og [[Qinghai]]-regionene ytret også interesse om å bli en del av det nye landet, men dette førte ingenting med seg.

Etter [[oktoberrevolusjonen]] i [[Russland]] i [[1919]] ble Mongolia okkupert av [[Kina|kinesiske]] tropper ledet av [[Xu Shuzheng]]. Som følge av [[den russiske borgerkrigen]] sendte [[Den hvite armé|hvitegardisten]] og eventyreren [[Baron Ungern]] sine tropper til Mongolia i [[oktober]] [[1920]], og bekjempet kineserne i Niislel Khüree (i dag kalt [[Ulan Bator]]) tidlig i [[februar]] [[1921]]. For å fjerne trusselen Ungern utgjorde, besluttet [[bolsjevik]]ene å støtte opp om etableringen av et [[kommunisme|kommunistisk]] styre og en kommunistisk hær i Mongolia. Den mongolske hæren tok den mongolske delen av [[Kjakhta]] fra kineserne den [[18. mars]] [[1921]], og den [[6. juli]] samme år ankom de russiske og mongolske troppene i Niislel Khüree. Mongolias uavhengighet ble deklarert nok en gang den [[11. juli]] [[1921]], og markerte starten på syv tiår med sterk [[Sovjetunionen|sovjetisk]] innflytelse.<ref>Thomas E. Ewing, "Russia, China, and the Origins of the Mongolian People's Republic, 1911-1921: A Reappraisal", in: ''The Slavonic and East European Review'', Vol. 58, No. 3 (Jul., 1980), pp. 399, 414, 415, 417, 421</ref>

=== Folkerepublikken Mongolia ===
[[Fil:Sukhe-bator.jpg|thumb|left|[[Damdin Sükhbaatar]] ([[1893]]–[[1923]]), en av de militære lederne under revolusjonen i [[1921]], regnes som en av de viktigste figurene i Mongolias frigjøringskamp]]

Etter at den religiøse lederen og kongen [[Bogd Khan]] døde i [[1924]], ble [[Folkerepublikken Mongolia]] proklamert med støtte fra [[Sovjetunionen]]. I [[1928]] kom [[Khorloogin Choibalsan|Khorloogijn Choibalsan]] til makten. Under hans styre ble husdyrholdet kollektivisert, hundrevis av buddhistklostre ødelagt og tusenvis av mennesker (og særlig [[buddhisme|buddhister]]) drept i forfølgelser. Dødstallene i disse utrenskingene blir normalt estimert til mellom 22 000<ref name="Thirty thousand">[http://www.chriskaplonski.com/downloads/bullets.pdf Christopher Kaplonski, ''Thirty thousand bullets'', in: ''Historical Injustice and Democratic Transition in Eastern Asia and Northern Europe'', London 2002, p.155-168]</ref> og 35 000<ref name="Death Tolls">[http://users.erols.com/mwhite28/warstat5.htm#Mong2 Twentieth Century Atlas - Death Tolls]</ref> mennesker, eller omtrent tre til fire prosent av Mongolias befolkning på den tiden. Andre kilder oppgir imidlertid enda høyere estimater, noen så mye som 100 000 døde.<ref name="Death Tolls"/> 18 000 av de drepte skal ha vært [[buddhistisk lama|buddhistiske lamaer]].<ref name="Thirty thousand"/>

Den [[Japan|japanske]] imperialismen virket truende for Mongolia i [[1931]], da japanerne invaderte [[Mandsjuria]] like øst for landet. Den sovjetiske seieren i [[slaget om Khalkhin Gol]] i [[den sovjet-japanske grensekrig]] hindret en japansk invasjon av Mongolia.

Mongolias status ble avklart etter andre verdenskrig. Selv om landet formelt lå under kinesisk [[Suzerenitet|overhøyhet]], hadde Sovjetunionen i realiteten overtatt denne rollen.<ref>Soucek, Svat: ''History of Inner Asia'', Cambridge: Cambridge University Press, 2000, s. 228–229.</ref> Grunnloven som ble vedtatt i 1940 erklærte ikke den kinesiske overhøyheten som opphevet. På bakgrunn av resultatet av [[Jaltakonferansen]] i 1945, etterfulgt av press fra [[USA]], aksepterte [[Chiang Kai-shek]] en folkeavstemning om spørsmålet.<ref>Rossabi, Morris: ''Modern Mongolia. From Khans to Commissars to Capitalists'', Berkeley: University of California Press, 2005, s. 226.</ref> Folkeavstemningen ble avholdt den 20. oktober 1945, og ifølge de offisielle tallene stemte nesten 100 % av velgerne for uavhengighet. Nasjonalistregjeringen i Kina anerkjente deretter Mongolias selvstendighet den 5. januar 1946.<ref>Rupen, Robert A.: «Notes on Outer Mongolia Since 1945», ''Pacific Affairs'', vol. 28, nr. 1, 1955, s. 71–79.</ref>

Etter at [[Folkerepublikken Kina]] ble opprettet anerkjente begge landene hverandre den 6. oktober 1949.

Den [[26. januar]] [[1952]] overtok [[Yumjaagijn Tsedenbal]] makten i landet. I [[1956]] fordømte man Khorloogijn Choibalsans [[personkult]]; dette ble også gjentatt seks år senere, i [[1962]]. Mongolia fortsatte å stille opp for Sovjetunionen etter den [[andre verdenskrig]], og spesielt etter at forholdet mellom Sovjetunionen og Kina forverret seg mot slutten av [[1950-årene]]. Yumjaagijn Tsedenbal beholdt kontrollen over landet fram til [[1984]], da han under et besøk i [[Moskva]] ble tvunget til å overlate kontrollen til [[Jambyn Batmönkh]], angivelig på grunn av sin sykdom og høye alder.

=== Demokrati ===

[[Mikhail Gorbatsjov]]s [[perestrojka]]- og [[glasnost]]-politikk i [[Sovjetunionen]] fikk sterk innflytelse også på Mongolia, og førte til en fredelig [[den mongolske revolusjon|demokratisk revolusjon]] i [[1990]]. Revolusjonen førte også med seg at man innførte [[markedsøkonomi]] og at et nytt [[flerpartisystem]] ble introdusert. I [[1992]] ble en ny grunnlov undertegnet, og man droppet «folkerepublikken» fra landets navn. Overgangen til markedsøkonomi har ikke bare vært enkel for Mongolia, og i [[1990-årene]] opplevde man både høy [[inflasjon]] og matmangel. Første gang et ikke-kommunistisk parti vant valget i Mongolia var ved presidentvalget i [[1993]], og [[1996]] for parlamentsvalg.