Redigerer Mona Lisa (avsnitt)

== Tyveri og vandalisme ==
[[Fil:Mona Lisa stolen-1911.jpg|thumb|Den tomme veggen i Salon Carré i [[Louvre]].]]
=== Tyveriet i 1911 ===
Maleriet henger i [[Louvre|Musée du Louvre]] i Paris. [[21. august]] [[1911]] ble maleriet stjålet av en italiensk [[håndverker]], Vincenzo Peruggia, kanskje med hjelp fra flere.<ref>[https://samoaglobalnews.com/today-in-history-21-august-1911-mona-lisa/ «21 August 1911: The Mona Lisa is Stolen from the Louvre in Paris» ''Samoa global news]</ref> Neste dag kom [[Louis Béroud]], kjent for å male og selge kopier av berømte kunstverker, for å lage en kopi av ''Mona Lisa''; men da han gikk inn i Salon Carré hvor maleriet hadde vært utstilt de siste fem årene, fant han bare fire jernkroker. Béroud alarmerte vaktene som lette i timevis ut fra en antagelse om at maleriet var lånt bort for rengjøring eller fotografering - inntil det endelig ble fastslått at maleriet var stjålet. Skandalen var enorm: Louvre var stengt en hel uke, museumsledelsen fikk sparken, den franske grensen ble stengt mens alle skip og tog ble gjennomsøkt, og en dusør på 25.000 ''[[franc]]s'' ble utlovet for maleriet.<ref>[https://www.openculture.com/2019/01/when-pablo-picasso-and-guillaume-apollinaire-were-accused-of-stealing-the-mona-lisa-1911.html «When Picasso and Apollinaire were accused of stealing the ''Mona Lisa'' (1911)», ''Open culture]</ref>

Den franske poeten [[Guillaume Apollinaire]] som en gang hadde krevd at Louvre måtte bli «brent ned», ble mistenkt og satt en stund fengslet. Han var et hengivent medlem av [[Picasso]]s [[modernisme|modernistiske]] krets, kjent som ''la bande de Picasso'' og «de ville menn fra Paris». Politiet så på dem som en ring av kunsttyver, utspekulerte nok til å stjele ''Mona Lisa''. Selv om hverken Apollinaire eller Picasso faktisk hadde kjennskap til tyveriet, hadde Picasso kjøpt to små stjålne [[Iberia|iberiske]] skulpturer av Apollinaires sekretær Géry-Piéret. Denne hadde spurt Apllinaires venninne Marie Laurencin om hun «trengte noe fra Louvre». Marie svarte nei, men andre sa ja, og Géry-Piéret rappet de to små hodene som i 1907 havnet i Picassos [[atelier]] i Boulevard de Clichy nr 11. Den rå utformingen av disse hodene kom til å endre kunsthistorien ved å gi Picasso tiltro til sitt prosjekt ''Demoiselles d’[[Avignon]]''. Géry-Piéret dro til USA, men i 1911 kom han blakk tilbake til Paris. Samme år ble ''Mona Lisa'' stjålet. Géry-Piéret på sin side hadde rappet en [[fønikia|fønikisk]] statue fra museet. Han kontaktet en avis anonymt og tilbød å levere statuen tilbake mot løsepenger. Journalisten koblet raskt tyveriet til de stjålne hodene hos Picasso, og Apollinaire prøvde desperat å få tak i vennen, som imidlertid var reist sørpå med [[Georges Braque]]. Da Picasso kom tilbake, skal han og Apollinaire ha levert tilbake skulpturene med journalisten som mellommann.<ref>[https://montmartrefootsteps.com/mona-lisa-theft-picasso-apollinaire-gery-pieret/ «Picasso, Apollinaire and the strange case of the theft of the Mona Lisa»]</ref>

Apollinaire innrømmet alt i retten, mens Picasso som i [[panikk]] hadde vært på nippet til å kaste tyvegodset i [[Seinen]], gråt og påstod [[hysteri]]sk at han aldri hadde møtt Apollinaire. Overmannet av alle de selvmotsigende og meningsløse vitneutsagnene fikk dommer Henri Drioux nok av hele saken, og begge menn ble løslatt etter en streng formaning.<ref>[https://www.openculture.com/2019/01/when-pablo-picasso-and-guillaume-apollinaire-were-accused-of-stealing-the-mona-lisa-1911.html «When Picasso and Apollinaire were accused of stealing the ''Mona Lisa'' (1911)», ''Open culture]</ref> Den virkelige tyven, Peruggia, var en italiensk patriot som mente at Leonardos maleri burde returneres til Italia og henge på et italiensk museum. Peruggia kan også ha blitt motivert av en venn som solgte kopier av maleriet. Disse ville steget i pris hvis originalen forsvant. Etter å ha holdt maleriet skjult i sin leilighet i to år, ble Peruggia utålmodig og forsøkte å selge det til direktørene av [[Uffizi]]ene i [[Firenze]]; dermed ble han tatt. Maleriet ble imidlertid stilt ut over hele Italia før det ble levert tilbake til Louvre. Peruggia ble rost for sin [[patriotisme]] i hjemlandet. Forsvaret tilkalte en [[psykiater]] som vurderte at Perugia var «intellektuelt begrenset», og han fikk en redusert dom på syv måneder. Siden han alt hadde sittet i fengsel i nesten åtte måneder, ble han løslatt.<ref>[https://web.archive.org/web/20130824203443/http://www.time.com/time/specials/packages/article/0,28804,1937349_1937350_1937357,00.html Howard Chua-Eoan: «Stealing the Mona Lisa, 1911», 1. mars 2007]</ref>

[[13. desember]] [[1913]] kom maleriet igjen opp på veggen i Louvre etter to år på avveie. [[Theophile Gautier]] mente at «Mona Lisas smil nå hadde fått noe triumferende over seg». [[11. juni]] [[1939]] ville russeren Stanislaus Bogousslasky stjele Mona Lisa. Men nå stod det alltid vakt ved maleriet, så i stedet tok han [[Watteau]]s ''Den indifferente''.<ref>[https://www.nytimes.com/1939/06/13/archives/watteau-painting-stolen-at-louvre-tiny-canvas-snipped-fron-wall-in.html] «Watteau painting stolen», ''[[New York Times]]'', 1939</ref> Han ble arrestert to måneder senere. Pga de to kunsttyveriene like før utbruddene av både [[første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]], oppstod det en [[overtro]] om at et større tyveri fra Louvre innvarslet krig.<ref>Niels Levinsen: «Ingen får tukle med Mona Lisa», ''[[Bergens Tidende]]'' 16. januar 1993</ref>

=== Utstilling og evakuering i 1939 ===
I 1939 ble det arrangert en stor da Vinci-utstilling i [[Milano]], og [[George VI av Storbritannia|kong George]] lånte ut 19 av sine Leonardo-tegninger, mens [[Victoria and Albert Museum]] sendte kunstnerens notatbøker. Frankrike lovet å låne ut ''Mona Lisa'' som del av en hemmelig avtale i håp om å unngå krig mellom de to landene. Men den politiske situasjonen forverret seg, og maleriet ble aldri sendt.<ref>[https://www.theartnewspaper.com/2006/07/01/france-promised-mona-lisa-to-mussolini-to-avert-war-the-untold-story-of-leonardos-1939-milan-retrospective Avtale om utlån til Mussolini for å slippe krig]</ref> 

Under andre verdenskrig ble maleriet brakt i sikkerhet. Direktøren for Louvre, Jacques Jaujard, ledet en hemmelig aksjon for å få så mange mesterverker som mulig i dekning. Det minnet om en militær operasjon, med hundrevis av arbeidere og frivillige som hjalp til med transporten. 25. august 1939, like før [[invasjonen av Polen]], stengte Jaujard museet i tre dager. Han hevdet at det dreide seg om utbedringer. Første dagen ble de 800 kjenteste verkene tatt ned fra veggene, inkludert ''Mona Lisa''. Neste dag var nesten 4.000 verker ferdig pakket og båret ut i ventende kjøretøyer - lastebiler, privatbiler, [[ambulanse]]r og drosjer.<ref>[https://www.warhistoryonline.com/war-articles/the-man-who-saved-the-mona-lisa-other-famous-paintings-from-the-nazis.html Erik Mustermann: «The Man who saved the ''Mona Lisa''» 21. februar 2016]</ref> - først til Château d'Amboise, deretter til [[kloster]]et Abbaye de Loc-Dieu i [[Aveyron]] og så til Château de Chambord, og til sist til [[Musée Ingres]] i [[Montauban]]. Da tyskerne flyktet, ble bildet evakuert til Montal i Sør-Frankrike i en [[konvoi]] med 65 lastebiler med kunstverk. 300 soldater fra [[2. SS-divisjon «Das Reich»|SS-divisjon «Das Reich»]] hadde fått ordre om å utføre en hevnaksjon som straff for [[den franske motstandsbevegelsen]]s angrep noen dager før. De vurderte å ødelegge kunstverkene fra Louvre, men museumsinspektøren fremholdt at den kunstinteresserte [[Göring]] ville bli rasende om så skjedde. [[Allierte (andre verdenskrig)|Allierte]] [[soldat]]er fant ''Mona Lisa'' i en etterlatt ambulanse, og derfra kom det tilbake til Louvre, hvor [[de Gaulle]] lot [[Winston Churchill]] få lov til å berøre det.<ref>Niels Levinsen: «Ingen får tukle med Mona Lisa», ''Bergens Tidende'' 16. januar 1993</ref>

=== Etterkrigstiden ===
Etter krigen og tilbake i Louvre ble den nedre delen av maleriet hardt skadet i 1956 da en vandal kastet syre på det.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/magazine/5392000.stm «Faces of the week»]. BBC. 29. september 2006</ref> Den 30. desember det samme året klarte en ung mann fra [[Bolivia]] ved navn Ugo Ungaza Villegas å gjøre skade på maleriet ved å kaste en stein på det. Det førte til tap av pigmenter i en flekk i nærheten av venstre albue, men dette ble senere restaurert.<ref>[http://www.monalisamania.com/faq.htm "Mona FAQ"]  {{Wayback|url=http://www.monalisamania.com/faq.htm |date=20090601155641 }}. Mona Lisa Mania.</ref>

[[Hærverk]] er siden forhindret ved hjelp av skuddsikkert glass, men da bildet i april 1974 var utstilt på [[Tokyo]]s nasjonalmuseum, sprøytet en ufør kvinne rød maling på det i protest mot museets behandling av uføre.<ref>[http://news.google.com/newspapers?id=GgwUAAAAIBAJ&sjid=CIsDAAAAIBAJ&pg=2980,1609749 «Mona Lisa sprayed»]. ''The Free-Lance Star''. 20. april 1974.</ref> Den 2. august 2009 kastet en [[Russland|russisk]] kvinne, rasende over ikke å få godkjent sin søknad om fransk [[statsborgerskap]], en keramikkopp, kjøpt i museet, på maleriet i Louvre. Koppen ble knust mot det skuddsikre glasset.<ref>[http://news.xinhuanet.com/english/2009-08/12/content_11868974.htm «Mona Lisa attacked by Russian woman»]. Xinhua News Agency. 12. august 2009; [http://www.google.com/hostednews/ap/article/ALeqM5jVp53azA2HoJZZCxJ8aul8d9tJhgD9A0PM900 «Russian tourist hurls mug at Mona Lisa in Louvre»]. Associated Press. 11. august 2009.</ref> I begge tilfeller var maleriet uskadet.