Redigerer Miljøpartiet De Grønne (avsnitt)

== Ideologi ==

Miljøpartiet De Grønne står for [[grønn ideologi]] med [[sosialliberalisme|sosialliberale]] trekk, og har over tid beveget seg i en mer sentrumsorientert, sosialliberal og pragmatisk retning, en utvikling partiet deler med andre grønne partier i Europa. MDG står i en [[progressivisme|progressiv]] tradisjon og definerer seg også som et «[[Interseksjonell feminisme|interseksjonelt feministisk]] og [[antirasisme|antirasistisk]] parti».<ref name=ap-in />

Miljøpartiet De Grønnes overordnede mål og prinsipper er ifølge partiets vedtekter «et medmenneskelig samfunn i økologisk balanse. Økonomien skal underordnes sunne økologiske prinsipper og fremme fred og rettferdighet både lokalt og globalt. Livskraftige lokalsamfunn basert på lokale ressurser er en forutsetning for å nå målet.»<ref>[http://www.mdg.no/content/uploads/2013/08/MDG-Vedtekter-2012.pdf Partiets vedtekter] {{Wayback|url=http://www.mdg.no/content/uploads/2013/08/MDG-Vedtekter-2012.pdf |date=20131002014121 }} § 1 «Mål og prinsipper», vedtatt i april 2012.</ref>

Miljøpartiet de grønne bygger på [[grønn ideologi]] og tre [[solidaritet]]sprinsipper:
* Solidaritet med andre mennesker.
* Solidaritet med framtidige generasjoner.
* Solidaritet med dyr og natur.<ref>{{Kilde www |url=http://www.mdg.no/content/uploads/2013/06/MDG_Prinsipprogram_web.pdf |tittel=Prinsipprogram |utgiver=Miljøpartiet De Grønne |besøksdato=2013-09-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131002014953/http://www.mdg.no/content/uploads/2013/06/MDG_Prinsipprogram_web.pdf |arkivdato=2013-10-02 |url-status=død }}</ref>

Den grønne ideologien og bevegelsen som Miljøpartiet De Grønne er en del av oppstod i løpet av 1970-årene med utgangspunkt i datidens miljø- og anti-atomkraft-bevegelse og ulike nye sosiale bevegelser, og med tilsig fra flere ulike politiske miljøer, både fra [[den nye venstresiden]] som stilte seg kritisk både til kommunismen (den «gamle» venstresiden med røtter i arbeiderbevegelsen) og datidens form for kapitalisme som de mente tok for lite hensyn til bl.a. miljøet, og fra liberale og konservative som var opptatt av miljø og bærekraft. De grønne partiene har hatt og har nær tilknytning til miljøbevegelsen, men grønn politikk omfatter mer enn bare tradisjonell natur- og miljøvern. Sekstiåras anti-autoritære strømninger er en viktig del av de grønne partienes forhistorie, men den grønne ideologien, og de grønne partiene som vokste frem i løpet av 1980-årene, innebar et brudd med flere tidligere politiske ideologier. Både [[Arne Næss]]' [[økosofi]] og [[Mahatma Gandhi]]s [[ikkevold]]s-tenkning har vært viktige inspirasjonskilder for grønn tenkning. Over tid har grønne partier beveget seg nærmere sentrum og siden  1980- og 1990-årene har de grønne partiene i Europa i stor grad hatt et progressivt sosialliberalt ståsted i tillegg til sitt fokus på miljø og bærekraft. Et tydelig uttrykk for denne liberale dreiningen kom i 2013 da sentrale politikere i Die Grünen uttalte at partiet burde ha som ambisjon å være Tysklands fremste liberale parti.<ref name=faz-lib>[http://www.faz.net/aktuell/politik/inland/gruene-wir-sollten-die-liberale-partei-sein-12978224.html Führende Grüne: Wir sollten die liberale Partei sein], ''[[Frankfurter Allgemeine Zeitung]]''</ref> MDGs søsterpartier internasjonalt har ofte blitt kritisert av partier på venstresiden for å føre en relativt liberal og næringslivsvennlig politikk, særlig i økonomiske spørsmål, og blitt omtalt som «nyliberalister på sykkel».<ref>[https://www.rnz.co.nz/national/programmes/sunday/audio/201852897/there-s-no-such-thing-as-fair-austerity 'There’s no such thing as fair austerity']</ref>

I Norge definerer Miljøpartiet De Grønne seg som et blokkuavhengig parti som hverken tilhører venstresiden eller høyresiden, og har uttalt at det er åpent for samarbeid med alle partier unntatt [[Fremskrittspartiet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/kJ26gv/tre-utfordringer-for-svs-roedgroenne-regjeringsdroem?|tittel=Tre utfordringer for SVs rødgrønne regjeringsdrøm|besøksdato=24. juni 2020|forfattere=Hanne Brønmoe, Mone Celin Skrede|dato=23. juni 2020|forlag=Aftenposten|sitat=MDGs mål er å bli vippeparti og få 7 prosent oppslutning ved stortingsvalget neste høst. Partiet er foreløpig blokkuavhengig og åpner for samarbeid med alle partier unntatt Frp.}}</ref> Dette er i tråd med den pragmatiske linjen MDGs søsterpartier står for i Europa, ikke minst [[Bündnis 90/Die Grünen]], som har deltatt i flere delstatsregjeringer også sammen med konservative [[CDU]] og liberale [[FDP]].<!-- dette er relativt utdatert og gir et misvisende inntrykk nå som MDG samarbeider med Høyre i flere kommuner Ifølge en undersøkelse fra 2014 av Miljøpartiet De Grønnes stemmegivning i kommunestyrer og fylkesting utført av tankesmien [[Civita]], har partiet stemt for venstresidens (herunder Arbeiderpartiet) ordførerkandidater og budsjettforslag 15 av 16 kommuner de er representert i. Ifølge Civitas oversikt var en samarbeidsavtale mellom MDG og borgerlige partier [[Halden]] fra 2011 til 2013 eneste moteksempel mot at MDG tilhørte venstresiden i lokalpolitikk.<ref>aftenposten.no ''[http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Derfor-er-De-Gronne-et-venstreparti--7553880.html Derfor er De Grønne et venstreparti]'' kronikk av Ståle Hagen, Civita 05.05.2014</ref><ref>civita.no ''[http://www.civita.no/2013/09/05/nytt-civita-notat-miljopartiet-de-gronne-et-parti-pa-venstresiden Civita-notat: Miljøpartiet De Grønne – et parti på venstresiden]'' 05.09.2013</ref> --> Sentralstyremedlem i MDG [[Jens Ulltveit-Moe]], som representerte [[Høyre]] i 40 år før han skiftet parti til MDG i 2020, har uttalt at MDG bør samarbeide med Høyre i Oslo-politikken og at hans førstevalg er et byråd bestående av MDG, [[Venstre]] og Høyre.<ref>{{Kilde www  |url =https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/wAm7On/jens-ulltveit-moe-ber-mdg-skifte-side-i-oslo-dersom-byraadet-ryker |tittel =Jens Ulltveit-Moe ber MDG skifte side i Oslo dersom byrådet ryker |besøksdato = 2023-08-29 |verk =Aftenposten |dato = }}</ref> Selv om partienes historie er forskjellig deler MDG og [[Venstre]] mange synspunkter, og både MDG og Venstre har vært tydelige på at de gjerne vil samarbeide med hverandre. [[Oslo Venstre]] ønsker primært et sentrum-Høyre-byråd bestående av Venstre, MDG og Høyre. Dette åpnet Oslo MDG også for etter valget i 2023, uten å få gehør fra Oslo Høyre. <ref>https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/gEAb6B/venstre-jobber-for-at-oslo-faar-sentrum-hoeyre-byraad Venstre: Jobber for at Oslo får sentrum-Høyre byråd]</ref> I Trondheim samarbeider MDG med Høyre.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/mBKed4/nyhetsstudio-siste-nytt?pinnedEntry=86535 MDG og Sp bytter side. Sikrer Høyre makten i Trondheim.]</ref><ref>[https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/i/JQA6X8/dramaet-i-trondheim-mdg-stenger-doera-vil-ikke-sjekke-hva-ap-kan-tilby MDG stenger døra – vil ikke sjekke hva Ap kan tilby hvis de lander avtale med Høyre]</ref> Også i Akershus ønsker MDG å samarbeide med Høyre.<ref>[https://www.budstikka.no/mdg-frir-til-hoyre-vil-skyve-ut-frp-og-danne-blagront-fylke/s/5-55-1549598 MDG frir til Høyre: Vil skyve ut Frp og danne blågrønt fylke]</ref>

MDG-medlemmet [[Erik Solheim]], som har vært ressursperson for MDGs ledelse, åpnet i 2021 for at MDG kan velge Høyre som regjeringspartner, og sa at «MDG må ta mål av seg til å bli et sterkt, grønt folkeparti etter tysk modell. Min ambisjon er å hjelpe MDG til å bli et bredt folkeparti som de tyske grønne. Når de kan få 33 prosent i Baden-Württemberg, midt i tysk bil-land og senteret for Mercedes og Porsche, kan MDG få 33 prosent i Norge også». Solheim fremhevet også betydningen av næringslivet.<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/JJ7pv6/tidligere-sv-leder-frykter-en-stoere-regjering-blir-upopulaer-fra-dag-en Tidligere SV-leder frykter en Støre-regjering blir upopulær fra dag én]</ref>

Partileder [[Arild Hermstad]] uttalte i 2023 at «MDG er et blokkuavhengig parti som kan samarbeide til begge sider i politikken», og nevnte Venstre, SV, Ap og Høyre som mulige regjeringspartnere. Han sa samtidig at «MDG er et tydelig opposisjonsparti» til Ap-Sp-regjeringen, som han kritiserte for å føre en lite miljøvennlig politikk og en «grå næringspolitikk».<ref>[https://www.dagsavisen.no/nyheter/politikk/2023/09/24/mdg-lederen-holder-dora-apen-for-et-regjeringssamarbeid-med-ap/ MDG-lederen holder døra åpen for et regjeringssamarbeid med Ap]</ref>

===Utenriks- og sikkerhetspolitikk===
Også i utenriks- og sikkerhetspolitikken har grønne partier siden 1990-årene vært preget av nyorientering, med åpning for bruk av militærmakt når det kan fremme fred og [[menneskerettigheter]]. I så måte har grønn ideologi og politikk nærmet seg den [[liberal internasjonalisme|liberale internasjonalismen]]. I Europa støttet grønne partier som Die Grünen f.eks. [[Kosovokrigen]] i 1999, som markerte et vendepunkt i den sikkerhetspolitiske orienteringen. MDGs ståsted i [[Norges utenrikspolitikk|norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk]] gjenspeiler denne sentrumskursen som kjennetegner de europeiske søsterpartiene. MDG er for norsk [[NATO]]-medlemskap, men ønsker samtidig fokus på våpenkontroll og fredelig konfliktløsning.<ref name=fredkonflikt>[https://www.mdg.no/fred_og_internasjonal_konfliktlosing Fred og internasjonal konfliktløsing]</ref>

MDG er for norsk [[EU]]-medlemskap. Dette er i tråd med den EU-vennlige holdningen grønne partier ellers i Europa har hatt i lang tid. De grønne partiene har gjennomgått en utvikling fra et mer ambivalent ståsted preget av konstruktiv kritikk «innenfra» EU-systemet i 1980-årene, til å i økende grad se på EU som en av de viktigste progressive kreftene i Europa med tanke på miljø og klima, rettsstat, demokrati, menneskerettigheter og minoritetsvern. Dette skyldes ikke bare en utvikling av grønn tenkning, men også at EU selv har endret seg, gjennom flere utvidelser og med større vekt på temaer grønne partier er særlig opptatt av. Grønne partier som Die Grünen har dermed over tid blitt noen av de mest EU-vennlige partiene på kontinentet fra 1990-årene og fremover, og på kontinentet er grønne politikere godt representert i EU-vennlige bevegelser som [[Europabevegelsen]]. Miljøpartiet De Grønne er for at Norge skal innlede forhandlinger med sikte på [[EU]]-medlemskap. Partiets positive holdning til EU-medlemskap ble vedtatt med stort flertall (174 mot 32) på landsmøtet i 2023.<ref name=nrkeu>[https://www.nrk.no/norge/mdg-vil-forhandle-om-norsk-eu-medlemskap-_-vedum-er-bekymret-1.16408621 MDG vil forhandle om norsk EU-medlemskap – Vedum er bekymret]</ref> Torbjørn Røe Isaksen påpekte at MDGs velgere er konsentrert om store byer, har høyere utdanning og er blant de mest EU-positive, og skrev at partiet er for «urbane, liberale, passe radikale akademikere».<ref name=e2423>[https://e24.no/norsk-oekonomi/i/VPklM4/groenn-og-gal-ja-til-eu Grønn og Gal ja til EU]</ref>

===Interseksjonell feminisme===
{{Hoved|Interseksjonell feminisme}}

MDG er et [[Interseksjonell feminisme|interseksjonelt feministisk]] parti. Interseksjonell feminisme prøver å inkludere marginaliserte grupper i den feministiske kampen; perspektivet har siden 1990-årene blitt dominerende i all nyere feminisme fra tradisjonell [[liberal feminisme]] til mer venstreorienterte retninger, og i offisiell [[likestilling]]spolitikk i den vestlige verden og innen FN-systemet.<ref name=unwomen>[https://www.unwomen.org/en/news/stories/2020/6/explainer-intersectional-feminism-what-it-means-and-why-it-matters Intersectional feminism: what it means and why it matters right now], [[UN Women]]</ref> I tråd med dette vektlegger partiet støtte til [[transperson]]ers rettigheter som en sentral del av den feministiske kampen.<ref name=ap-in />

MDG ønsker å «evaluere [[sexkjøpsloven]] med sikte på å styrke sexarbeideres rettigheter og trygghet» og «gjøre det enkelt og trygt å komme seg ut av ufrivillig prostitusjon».<ref>{{Kilde www|url=https://www.mdg.no/mangfold_og_likeverd|tittel=Mangfold og likeverd|besøksdato=2023-03-01|språk=|verk=Miljøpartiet De Grønne}}</ref> [[Grønn Ungdom]] gikk i 2024 inn for å avskaffe sexkjøpsloven, og begrunnet det med at loven krenker menneskerettighetene og marginaliserer sexarbeidere.<ref>{{Kilde www |url =https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/i/KnO8p7/groenn-ungdom-vil-fjerne-sexkjoepsloven |tittel =Grønn Ungdom vil fjerne sexkjøpsloven |besøksdato = 2024-03-02 |utgiver = |dato = }}</ref> Vedtaket kom etter anbefalingen fra [[Straffelovrådet (Norge)|Straffelovrådet]] og en rekke menneskerettsorganer om å gå bort fra kriminalisering og ta i bruk i en menneskerettsbasert tilnærming.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/mehl-fikk-straffelovradets-utredning-om-seksuallovbrudd-og-samtykke/id2952244/|tittel=Mehl fikk Straffelovrådets utredning om seksuallovbrudd og samtykke|besøksdato=2022-12-29|dato=2022-12-19|utgiver=Regjeringen}}</ref><ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/kommentar/i/KnWgby/sexkjoepsloven-passer-daarlig-paa-nye-typer-sexkjoep Sexkjøpsloven passer dårlig på nye typer sexkjøp], Aftenposten</ref><ref name=coe>{{Kilde www |url =https://www.coe.int/en/web/commissioner/-/protecting-the-human-rights-of-sex-workers |tittel =Human Rights Comment: Protecting the human rights of sex workers |dato = 2024-02-15 |utgiver =[[Europarådets menneskerettskommissær]] }}</ref>