Redigerer Miklós Horthy (avsnitt)

=== Horthy som riksforstander ===
I mars [[1920]] proklamerte Ungarns parlament landet som monarki igjen, men ententen og nabostatene motsatte seg at habsburgerne skulle få innta tronen.<ref name="Sulyok"/> Etter press fra ententen ble ikke keiser-konge Karl IV tilbakekalt fra sitt eksil. Istedet ble Horthy 1. mars 1920 utnevnt som riksforstander ([[regent]]) med vide fullmakter og på ubestemt tid inntil tronen ble besatt. Valget av Horthy skjedde inne i parlamentet med væpnede vakter tilstede. Embetet som riksforstander var tenkt som midlertidig ordning. I 1921 ble det klart at ordningen trolig ville bli permanent og Horthy så for seg etablering av sitt eget familiedynasti.<ref name="Sulyok"/><ref name="Seim"/> Tyve år senere fikk han embetet på livstid. Tiden fra 1. mars 1920 til 15. oktober 1944 (da han ble avsatt) kalles Horthy-tiden.<ref name="Sulyok"/>

Han var som riksforstander i kongedømmet Ungarn landets statsoverhode og ledet landets forsvar, representerte Ungarn internasjonalt og kunne innkalle og oppløst parlamentet samt komme med lovforslag.<ref name="Lundstrom"/><ref name=":2">{{Kilde bok|forfatter=Thor, Clas|utgivelsesår=1992|tittel=Budapest: Europas hjerte|isbn=8210034189|utgivelsessted=Oslo|forlag=Tiden|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111206004}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Miklós Horthy|url=http://snl.no/Mikl%C3%B3s_Horthy|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-26|besøksdato=2022-11-19|språk=nb|fornavn=Vince|etternavn=Sulyok}}</ref> Statsministrene sto ansvarlig bare overfor Horthy selv.<ref name="Bigler">Bigler, R. M. (1974). Heil Hitler und Heil Horthy!. ''East European Quarterly,'' 8(3), 251.</ref>

Han tilhørte sterkt konservativ kretser som var typisk for den konservative ungarske lavadelen. Det ble ikke gjennomført noen sosiale reformer i Horthys regjeringstid. Han motsatte seg demokratiske reformer og forfulgte nokså åpenlyst venstreorienterte. Styret i mellomkrigstiden omtales som kristelig og nasjonalt orientert. Trolig satt hans personlige syn og personlighet klart preg på politikken i mellomkrigstidens Ungarn. Utenrikspolitikken under Horthy var revisjonistisk med mål om å justere landegrensene og revidere fredstraktaten etter første verdenskrig. Den revisjonsistiske politikken var et viktig grunnlag for Horthys relativt brede støtte i befolkningen.<ref name="Sulyok"/>{{rp|555}} [[Trianon-traktaten]] ble ansett som svært urettferdig av den ungarske befolkningen.<ref name="Sulyok"/>{{rp|559}}

Huszár gikk av 1. mars 1920 og Horthy utnevnte Sándor Simonyi-Semadam til statsminister med [[Pál Teleki]] som utenriksminister.<ref name="Sulyok"/>{{rp|556}} Simonyi-Semadams regjering undertegnet den svært upopulære [[Trianon-traktaten]] og ble presset til å gå av etter kort tid. [[Pál Teleki]] ble 19. juli 1920 ny statsminister med [[Imre Csáky]] som utenriksminister. Småbrukerpartiet var største i parlamentet og flere ledende representanter for bondebefolkningen var statsråder.<ref name="Sulyok"/>{{rp|560}} Parlamentet gjorde etter kort tid en lovendring som betydelig utvidet Horthys myndighetsområde. I september 1920 vedtok parlamentet en ''[[numerus clausus]]'' som bestemte at andelen studenter fra ulike folkegrupper ved universitetene skulle stå i forhold til folkegruppens andel av den samlede befolkningen: Bestemmelsen var [[antisemittisk]] fordi den tok sikte på å begrense andelen jødiske studenter (som var langt høyere enn de 6 % av befolkningen jødene utgjorde).<ref name="Sulyok"/>{{rp|561–562}}