Redigerer Mexico by (avsnitt)

== Historie ==
Mexico by ligger i Anáhuac-dalen, også kalt [[Mexicodalen]], hvor kulturer har blomstret i flere tusen år. Den viktigste forgjengeren var [[Teotihuacán]], som blomstret i flere århundrer fra Krist fødsel av, og som befinner seg i kjempebyens nordøstre utkant. En annen forgjenger er [[Tula]], som blomstret tidlig i den europeiske middelalderen.

=== Tenochtitlan === 
[[Fil:Murales Rivera - Markt in Tlatelolco 3.jpg|left|thumb|[[Tenochtitlan]] sett fra markedet i [[Tlatelolco]]. Maleri av [[Diego Rivera]].]]
[[Aztekerne]] la en gang i middelalderen ut på en århundrelang vandring fra sagnøya [[Aztlán]]. Da de så en ørn spise en slange på en øy i [[Texcocosjøen]], så de det som et tegn på at de hadde nådd fram til målet. Dermed grunnla de sin hovedstad [[Tenochtitlan]] her, noe som tidfestes til år [[1325]]. Som aggressive krigere tok de snart kontrollen over naboene rundt sjøen, og fra 1400-tallet av kontrollerte de store deler av kulturområdet [[Mellom-Amerika]].

Den byen som møtte de spanske erobrerne i [[1519]], kunne måle seg med de største europeiske byene, og var dominert av en rekke [[pyramide]]r, hvorav den største var viet til guden [[Huitzilopochtli]]. Her kunne de drive et rikt jordbruk på kunstige øyer av [[siv (planter)|siv]], hvor de dyrket [[grønnsak]]er. [[Molo]]anlegg knyttet byen til [[forstad|forsteder]] på [[fastland]]et rundt, og [[dike]]r beskyttet byen mot [[oversvømmelse]]r. Naboøya [[Tlatelolco]] fungerte som det store markedet i byen. Innbyggertallet i Tenochtitlan er blitt anslått til 200–300&nbsp;000.

=== Den spanske erobringen ===
[[Fil:Hernán Cortés Retrato Portrait 17th century.png|right|thumb|upright|[[Hernán Cortés]]]]
Meldingene fra Golfkysten til Tenochtitlan om spanjolenes ankomst i 1519 må ha fortonet seg som om marsboere skulle ha landet hos oss. Etter noen innledende militære tap mot spanjolene besluttet aztekerkongen [[Moctezuma II|Moctezuma]] å invitere dem til hovedstaden. Spanjolene under [[Hernán Cortés]], samt mange tusen allierte krigere fra [[Tlaxcala]] og Golfkysten, tilbragte vinteren 1519–20 som Moctezumas gjester. Forholdet mellom dem og aztekerne ble imidlertid stadig mer anstrengt, både på grunn av spanjolenes tørst etter rikdommer, og fordi spanjolene reagerte på menneskeofringene som pågikk. Det endte med at Moctezuma først ble tatt som gissel, og deretter ble drept enten av spanjolene eller av misfornøyde aztekere. Etter Moctezumas død flyktet så spanjolene fra byen den 30. juni 1520, og to tredjedeler av dem ble drept i kamp eller ble ofret til gudene i det som kalles ''La noche triste'', den triste natta. Cortés kom imidlertid unna til sine allierte i [[Tlaxcala de Xicohténcatl|Tlaxcala]]. Samtidig ble Tenochtitlan herjet av [[Kopper (sykdom)|kopper]], en ukjent sykdom i Amerika, som drepte en stor andel av befolkningen.

=== Tenochtitlans fall ===
[[Fil:Templo Mayor 2007.JPG|thumb|left|Rester fra gamle [[Tenochtitlan]]]]
I april [[1521]] ble byen angrepet av Cortés og hans få hundre spanjoler, samt ca. 100&nbsp;000 stammekrigere fra [[Tlaxcala]], Gulfkysten og andre fiender av aztekerne. Båter båret over fjellene i deler ble satt sammen og sjøsatt i Texcocosjøen. Aztekerne satte seg til motverge, og øybyen ble beleiret og langsomt nedkjempet. Først [[13. august]] [[1521]] opphørte kampene, og kanskje 40&nbsp;000 mennesker ble massakrert i bydelen [[Tlatelolco]], forsvarernes siste skanse.

=== Hovedstad i Ny-Spania ===
Byen lå fullstendig i ruiner, og ble gjenoppbygd fra grunnen av spanjolene. Steinen fra den store pyramiden ble brukt til å bygge den første katedralen, som sto på samme sted. Byen ble døpt México, og var spanjolenes utgangspunkt for videre erobringstog mot sør, vest og nord. Byen var hovedstad for Visekongedømmet [[Ny-Spania]], og sammen med [[Lima]] i [[Visekongedømmet i Peru|Peru]] den viktigste av alle spanske kolonibyer i Amerika. Hele Mexico, sørvestre [[USA]], [[Mellom-Amerika]], øyene i [[Karibia]] og [[Filippinene]] ble styrt fra Mexico by. Universitetet [[UNAM]] stammer fra 1551, og er blant de eldste i Amerika. Den første katedralen ble erstattet av den enorme ''Catedral Metropolitana'' fra 1573. Under erobringen var imidlertid dikene blitt ødelagt, så byen ble ofte utsatt for oversvømmelser. De fuktige forholdene gjorde også Mexico by til en usunn by.

=== Frigjøringskrig ===
Opprøret mot spanjolene i [[1810]] startet i delstaten [[Guanajuato (delstat)|Guanajuato]]. 30. oktober 1810 slo imidlertid opprørsstyrkene de spanske troppene ved Las Cruces nær Mexico by, og hadde muligheten til å ta byen. Lederen Miguel Hidalgo valgte imidlertid ikke å angripe Mexico by. Først i 1821 ble byen erobret av [[Agustín I av Mexico|Agustín de Iturbide]]. På dette tidspunktet hadde byen 160&nbsp;000 innbyggere, og var den største i Amerika.

=== Selvstendighet ===
[[Fil:Angel de la Independencia Mexico City.jpg|høyre|mini|Monumentet [[El Ángel de la Independencia]] i [[Paseo de la Reforma]] er et viktig symbol på landets selvstendighet.]]
De første årtiene i Mexicos historie var svært turbulente, og byen utviklet seg kun langsomt. Under [[Maximilian av Mexico|keiser Maximilian]] og diktatoren [[Porfirio Díaz]] fra 1860-årene av ble imidlertid byen forskjønnet og bygd ut; eksempler er den enorme avenyen [[Paseo de la Reforma]] og kulturpalasset [[Palacio de Bellas Artes|Bellas Artes]]. [[Den meksikanske revolusjon]]en fra 1910 av førte til full stopp i veksten og stor nød i befolkningen. Fra 1920-årene fortsatte imidlertid veksten for fullt, og byen ble forskjønnet av de store freskomaleriene skapt i revolusjonær glød.

Byen har i det [[20. århundre]] hatt en eksplosiv vekst i innbyggertallet. I 1950 hadde Mexico by 3 millioner innbyggere. I år 2000 hadde byen 20 millioner innbyggere, men veksten er ikke lenger like sterk. 

Mexico by var vertsby for de [[Sommer-OL 1968|19. olympiske sommerleker]] i oktober [[1968]]. Lekene ble imidlertid skjemmet av [[tlatelolcomassakeren|massakeren]] på protesterende studenter i [[Tlatelolco]] den [[2. oktober]], få dager før åpningsseremonien. I 1985 ble mange tusen mennesker drept av et [[Jordskjelvet i Mexico 1985|jordskjelv]] som målte 8,5 på Richters skala.