Redigerer
Menstruasjon
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Fysiske og emosjonelle utslag == {{Se også| Premenstruelt syndrom}} I takt med menssyklusen kan man oppleve både fysiske og psykiske endringer. Det kan dreie seg om økt energi rundt eggløsning, smerter i forbindelse med kramper i livmoren i forkant av mensen, væskeansamlinger, endringer i seksualdrift, tretthet under mensen, ømme bryster eller kvalme. Vanligvis er slike opplevelser milde, og noen kvinner merker veldig få fysiske endringer knyttet til menstruasjon. Et sunt kosthold, redusert forbruk av salt, koffein og alkohol, og regelmessig mosjon er ofte effektivt for å kontrollere disse fysiske endringene.<ref>{{Cite web|title=Water retention: Relieve this premenstrual symptom|url=http://www.mayoclinic.com/health/water-retention/WO00130|publisher=Mayo Clinic|accessdate=20. september 2011}}</ref> Hvordan menstruasjonen oppleves varierer fra person til person og fra syklus til syklus. === Menstruasjonssmerter === Mange kvinner merker ikke stort til menstruasjonen, men en del kvinner opplever smertefulle [[livmor]]kramper under menstruasjon. Musklene i livmoren, og magemusklene rundt livmoren, trekker seg sammen for å skyve menstruasjonsvæske ut av livmoren. Sammentrekningene er produsert av vevet i livmoren, som antas å frigjøre et overskudd av fettsyrer kalt [[prostaglandin]]er som stimulerer musklene og fører til sammentrekninger. Dette kalles primær dysmenoré. Primær dysmenoré begynner vanligvis innen et år eller to etter første menstruasjon. Det kan fortsette inntil overgangsalderen, men mange opplever at symptomene på dysmenoré gradvis avtar etter midten av 20-årene. Hvis smertene oppstår mellom menstruasjonene, eller varer lenger enn de første dagene av perioden, kalles det sekundær dysmenoré.<ref name="Ziporyn">Ziporyn et. al s 379</ref> Symptomer på dysmenoré kan være svært hemmende for noen kvinner. Det er ukjent hvorfor dette skjer hos noen og ikke hos andre. Alvorlige symptomer kan være smerter som sprer seg til hoftene, korsryggen og lårene, kvalme og hyppig diaré eller forstoppelse. Behandlinger rettes inn mot overflødig prostaglandin, ved hjelp av anti-prostaglandinmedisiner eller p-piller. [[Ikkesteroid antiinflammatorisk middel]], for eksempel [[ibuprofen]] og [[naproksen]], kan lette symptomene.<ref name="Ziporyn" /> === Jernmangel === Kvinner med kraftige menstruasjonsblødninger ([[menorragi]]) kan oppleve symptomer på [[Anemi#Jernmangelanemi|jernmangelanemi]]. De vil kunne oppleve tretthet, mangel på appetitt, forstoppelse, irritabilitet og blekhet. I slike tilfeller kan jerntabletter være til god hjelp i tillegg til at man må ha fokus på kosthold med jernholdig mat. Det er spesielt vanlig med kraftige menstruasjonsblødninger rett etter at mensen intreffer første gang og i perioden før [[menopause]]n. Samtidig som kraftig menstruasjon kan være en årsak til jernmangel så er et av symptomene på jernmangel også en økt risiko for kraftige blødninger. Jern hjelper blodårene å trekke seg sammen, noe som er nødvendig for å bremse blodstrømmen når du har mensen. Jernmangelen kan altså inntreffe før menstruasjonsblødningene blir kraftige, og faktisk være en årsak til problemet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.marilynglenville.com/general/menorrhagia.htm |tittel=Heavy Periods (Menorrhagia) |forfatter=Glenville, Marilyn |besøksdato=10. september 2012 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120508122841/http://marilynglenville.com/general/menorrhagia.htm |arkivdato=2012-05-08 }}</ref> Flere forskere har også stilt spørsmål om hvorvidt menstruasjon er en så vanlig årsak til jernmangel som tidligere antatt.<ref name="Clancy" /><ref name="Kepczyk" /> === Emosjoner og psykologiske utslag === Enkelte opplever følelsesmessige forstyrrelser knyttet til menstruasjonen. Disse kan være irritabilitet, tretthet, eller følsomhet (dvs. at man lett tar til tårene). Et lignende spenn av emosjonelle utslag og humørsvingninger er forbundet med graviditet.<ref>{{Cite journal|doi=10.1016/0167-8760(84)90028-X |author=Giannini AJ, Price WA, Loiselle RH |title=beta-Endorphin withdrawal: a possible cause of premenstrual tension syndrome |url=https://archive.org/details/sim_international-journal-of-psychophysiology_1984-06_1_4/page/341 |journal=Int J Psychophysiol |volume=1 |issue=4 |pages=341–3 |year=1984 |month=June |pmid=6094401}}</ref> Det anslås at mellom 3 %<ref>"NIH Press Release-Hormones Trigger PMS Symptoms – 21 January 1998". {{kilde www |url=http://www.nih.gov/news/pr/jan98/nimh-21.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-02-28 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081001173031/http://www.nih.gov/news/pr/jan98/nimh-21.htm |arkivdato=2008-10-01 }}. Retrieved 28 February 2008</ref> og 30 %<ref>Dean BB, Borenstein JE, Knight K, Yonkers K (2006). "Evaluating the criteria used for identification of PMS". J Womens Health (Larchmt) 15 (5): 546–55. {{Doi|10.1089/jwh.2006.15.546}}. PMID 16796482</ref> av menstruerende kvinner opplever [[Premenstruelt syndrom|PMS]]. I noen tilfeller kan sterkere fysiske og følelsesmessige eller psykiske opplevelser bli hemmende. Symptomer på premenstruelt syndrom kan inkludere betydelige menstruasjonssmerter ([[dysmenoré]]), [[migrene]], hodepine og alvorlig depresjon. Dysmenoré, eller alvorlig livmorsmerter, er spesielt vanlig for ungdom og unge kvinner (en studie fant at 67,2 % av jenter i alderen 13–19 lider av det).<ref>Sharma P, Malhotra C, Taneja DK, Saha R (2008). "Problems related to menstruation amongst adolescent girls". Indian J Pediatr 75 (2): 125–9. {{Doi|10.1007/s12098-008-0018-5}}. PMID 18334791</ref> Dette fenomenet kalles [[premenstruelt syndrom]]. Mer alvorlige symptomer kan klassifiseres som [[premenstruell dysforisk lidelse]] (PMDD).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ovarian cycle–linked changes in GABAA receptors mediating tonic inhibition alter seizure susceptibility and anxiety|publikasjon=Nature Neuroscience|doi=10.1038/nn1469|url=https://www.nature.com/articles/nn1469|dato=2005|fornavn=Jamie L.|etternavn=Maguire|etternavn2=Stell|fornavn2=Brandon M.|etternavn3=Rafizadeh|fornavn3=Mahsan|etternavn4=Mody|fornavn4=Istvan|serie=6|språk=en|bind=8|sider=797–804|issn=1546-1726|besøksdato=2022-01-04|sitat=Disturbances of neuronal excitability changes during the ovarian cycle may elevate seizure frequency in women with catamenial epilepsy and enhance anxiety in premenstrual dysphoric disorder (PMDD).}}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-feil: kapittel ignorert
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon