Redigerer Menopause (avsnitt)

== Plager og ubehag forbundet med menopause ==
Det er spesielt to forhold som overrasker mange kvinner i forbindelse med menopause: Det er tidspunktet for når menopause-relaterte symptomer inntreffer og hvor bredt spekteret av ubehag og plager kan være. Disse kan deles inn i tre kategorier:

* Vasomotoriske plager  så som hetetokter, svettetokter, søvnløshet med flere. De kalles vasomotoriske fordi de har sammenheng med blodkarenes omfang eller diameter.
* Psykologiske plager som kan være humørsvingninger, irritabilitet, lavt energinivå, tretthet, utmattethet og noen ganger også klinisk [[Depresjon (sykdom)|depresjon]].
* Psykososiale/metaboliske plager som skyldes lokal østrogenmangel. Gir tørrhet i skjeden, atrofisk vaginitis, dyspareunia osv. Videre øker bentapet i skjelettet som kan føre til benskjørhet (osteoporose) og det er en økning i kardiovaskulære lidelser.

=== Spesielt for norske kvinner ===
En norsk langtidsstudie publisert i 2011<ref>Gjelsvik B, Rosvold EO, Straand J, Dalen I, Hunskaar S. Symptom prevalence during menopause and factors associated with symptoms and menopausal age. Results from the Norwegian Hordaland Women's Cohort study. Maturitas. 2011 Dec;70(4):383-90. Epub 2011 Oct 26</ref>  beskriver hvordan overgangsalderen utvikler seg og oppleves for 2&nbsp;002 kvinner gjennom 10 år ved hjelp av 7 spørreskjemaer. Ved inklusjon var (de 2&nbsp;229) kvinnene 40 til 44 år gamle. (90 % av dataene kunne analyseres).

39 % av kvinnene rapporterte om daglige hetetokter ved én eller flere anledninger. 29 % opplevde ikke hetetokter i det hele tatt. Prevalensen av hetetokter var 2 % i alderen 41-42 og 22 % i alderen 53-54. For tørr/sår skjede (vaginal atrofi) var tilsvarende tall 2 og 10 %. Gjennomsnittsalder for menopause i denne studien var 51,1 år.

Røyking og lav utdannelse var de eneste uavhengige risikofaktorene som påvirket symptombildet. Røykere nådde menopause 0,9 år før ikke-røykere. Fysisk aktivitet, [[Kroppsmasseindeks|BMI]], barn/barnløshet eller alder for første menstruasjon hadde heller ingen signifikant betydning.

De som drev hard fysisk aktivitet mer enn 3 timer per uke hadde mer plager enn de som ikke trente. Her er årsaksforholdet uklart, ettersom det er en etablert myte at fysisk aktivitet demper plager. En britisk studie har vist at fysisk aktivitet ikke gir noen signifikant forbedring av symptomene.

De 30 % som plages, har gjerne store plager og ofte over lengre tid.  

Studiens hovedforfatter, Gjelsvik, kommenterte: «De som har mest plager, oppgir god helse i noe mindre grad enn de andre, men forskjellen er liten. Mange av de tidligere studiene av plager i overgangsalderen har vært finansiert av legemiddelindustrien, der et underliggende motiv har vært å promotere salg av hormonpreparater.» Han legger til at studier som viser høy forekomst av plager ofte ender opp med argumentasjon om å behandle kvinnene.<ref>[http://www.aftenposten.no/helse/Overgangsalderen-bedre-enn-sitt-rykte-6729840.html Overgangsalderen bedre enn sitt rykte], besøkt 30. desember 2011</ref>

=== Vasomotoriske symptomer ===
==== Hetetokter, svetting om natten og søvnforstyrrelser ====
Hetetokter er gjerne det mest fremtredende symptom på menopause og nok også det mest kjente. Et hetetokt er en plutselig og ubehagelig følelse av varme som særlig merkes i huden i kroppens øvre del. Ansiktet og halsen rødmer og ofte pipler svette frem flere steder på huden. Hetetoktet kan følges av en følelse av å fryse når temperaturen i kroppen synker igjen. Hjertebank kan også følge hetetoktet. Hvert hetetokt kan vare fra noen sekunder til en halv times tid og de kan komme opptil flere ganger i timen. Noen kvinner opplever den noen få ganger i  måneden, men gjennomsnittet sies å ligge på 6 hetetokter pr. dag. Det er likevel vanskelig å snakke om noen ”normalitet” her. Enhver kvinne opplever sine symptomer individuelt og må være klar over at det finnes nærmest utallige varianter og forløp som i og for seg er like normale. Enkelte kvinner opplever hetetoktene som et knapt merkbart ubehag, mens andre blir fullstendig avbrutt i arbeid, søvn eller andre daglige rutiner. Hetetoktene starter vanligvis i premenopausen.

Hetetokter forårsakes av at hormonene ikke lenger har samme kontroll over kroppens system for temperaturregulering. 

Hyppige hetetokter om natten kalles nattsvetting og de kan gi søvnforstyrrelser. 
Hetetokter er variable, de kan være sjeldne eller hyppige, vare fra sekunder til en time og kan medføre en behagelig varm eller overstrømmende svette. 

Over 85 % av kvinnene i den vestlige del av verden vil oppleve disse symptomene i forbindelse med menopause. Vanligvis er symptomene ikke varige. Oftest blir de borte noen år etter siste menstruasjon. I østasiatiske land forekommer vasomotoriske symptomer i langt mindre grad. Årsaken til den store forskjellen er ikke kjent, men tilskrives livsstil og kosthold samt kulturelle forskjeller.

Hetetokter, nattsvette og søvnforstyrrelser er hovedårsakene til at kvinner i denne fasen av livet søker hjelp hos lege, terapeut, helsepersonell og andre som har kunnskap om hvordan disse problemene kan løses.

=== Psykologiske symptomer ===
Det er også kjent at underskuddet på østrogener kan medføre humørsvingninger, irritabilitet, følelse av manglende energi, tretthet, utmattelse og også klinisk [[Depresjon (sykdom)|depresjon]]. Disse symptomene skyldes en rekke forandringer i kroppen. I tillegg til mangelen på østrogen, kan ytre faktorer som endringer i familieforhold og arbeid være av en viss betydning. Kvinnen må også forholde seg til at den fruktbare perioden av livet er slutt. Mange føler at dette har konsekvenser for deres kvinnelighet og vitalitet. De vasomotoriske symptomene påvirker selvsagt også psyken. Nattsvette og søvnforstyrrelser har konsekvenser for livskvalitet – uansett alder. Det er helt naturlig og fullt forståelig at søvnmangel utløser en viss irritabilitet og tretthet neste dag. Videre kan uønskede og uventede hetetokter i jobbsituasjonen forårsake både usikkerhet og ubehag.

=== Psykososiale symptomer ===
==== Lokale symptomer i forplantningsorganene ====
En av mange funksjoner østrogen fyller, er å sikre vekst og blodtilførsel til flere av kroppens slimhinner. Når østrogennivåene synker, kan dette gi ubehag, spesielt er skjeden utsatt. Kvinner i menopause kan få forskjellige symptomer som tørrhet i skjeden, kløe, irritasjon og for enkelte er det vanskelig eller umulig å gjennomføre samleie.

Skjedeveggen blir tynnere og tørrere. Den blir lett rød og irritert, kløe kan oppstå og det oppstår langt lettere sår. Hos noen kan selv en undersøkelse av bekkenet være nok til å forårsake små sår. Østrogenmangelen endrer også den vanlige bakteriefloraen i skjeden. Et alkalisk miljø kommer i stedet for det normale, sure miljøet og pH-verdien øker. Det sure miljøet beskytter skjeden fra uønsket bakterievekst, mens det alkaliske miljøet også gir vekstvilkår for uønskede bakterier. Dette kan gi hyppigere infeksjoner i skjeden og i urinblæren.

==== Redusert sexlyst ====
Det er flere forhold som fører til at sexlysten kan bli mindre når overgangalderen nærmer seg. De hormonelle forandringene som omfatter lavere nivåer både av østrogen og [[testosteron]] påvirker sexlysten direkte. Hos mange har det også sammenheng med [[selvfølelse]]n og opplevelsen av egen alder, kroppslige forandringer og femininitet. 

==== Inkontinens ====
For enkelte vil menopausen også medføre økt forekomst av inkontinens. Postklimakterielle endringer i urinlederne kan føre til irriterende behov for å tømme blæren hyppig og raskt. I de mest alvorlige tilfellene kan det føre til at vevet i det flate feltet mellom den indre urinrørsmunningen og de to urinledernes munninger skrumper, til mindre følsomhet for impulser i de adrenergiske reseptorene i blæren og blærens lukkemuskel og at slimhinnene i urinveiene blir tynnere.

==== Urinveisinfeksjoner ====
Selv om det ikke er funnet årsakssammenheng mellom urinveisinfeksjoner og menopause, spiller trolig endringene i slimhinnene til at barriere mot infeksjoner i urinveiene blir mindre effektiv.

=== Andre plager og risikofaktorer ===
==== Hjertebank, hjerteflimmer ====
Mange kvinner i premenopause og menopause registrerer hjertebank og hjerteflimmer. Dette kan føles som om hjertet slår svært hardt, hurtig, hopper over slag eller at det er sommerfugler i brystkassen. Ofte kommer dette sammen med hetetokter og nattsvette, men de kan også komme som isolerte signaler. Selv om hjertebank og hjerteflimmer kan indikere hjertelidelser, har slike symptomer i denne perioden av livet vanligvis sammenheng med ubalanser i østrogennivåene.

==== Hjerte-/karsykdom ====
[[Arterie]]ne fører blodet fra hjertet til resten av kroppen. Som en del av aldringsprosessen blir arteriene mindre elastiske og de kan bli trangere. De kan danne seg klumper i en åre som er blitt innsnevret slik at den blokkeres. [[Hjerte]]muskelen har fire kransarterier. Disse arteriene er utsatt for forkalkning ([[aterosklerose]]). Forkalkningen reduserer kapasiteten i årene og hjertemuskelen kan bli svekket. Dette er et kronisk problem som kan føre til [[angina]] (smerte i brystet under anstrengelser) eller hjertefeil. Noen ganger kan blodet klumpe seg slik at en av kransarteriene blokkeres (blodpropp/[[trombose]]). Hjertemuskelen får ikke nok oksygen og dette er årsaken til akutt smerte midt i brystet. Alvorlige hjerteanfall er en av de hyppigste dødsårsaker i vår del av verden.

Etter menopause har kvinner økt risiko for hjerteanfall og karsykdommer. Sammenhengene mellom synkende østrogennivåer og hjerte-/karsykdommer er fremdeles uvisse. Inntil for kort tid siden, antok man at østrogentilskudd ([[Hormone replacement therapy|HRT]]) hadde en beskyttende virkning, men nye og omfattende studier har vist det motsatte og påvist statistisk signifikant økning i hjerte-/karlidelser blant kvinner som bruker tilskudd med østrogenhormoner.

==== Benskjørhet (osteoporose) ====
Når menopausen inntreffer, fører nedgangen i østrogennivåer til at bentapet i skjelettet øker fra ÷2 til ÷4 % årlig. Over tid kan dette føre til [[benskjørhet]] (osteoporose). Dette er en tilstand som karakteriseres av lav benmasse og stadig nedbryting av benvev. Knoklene har lettere for å få brister eller brudd fordi de er svekket. Spesielt er [[lårhals]]en, ryggvirvlene og underarmen utsatt. Mer enn 50 % av kvinnene over 65 år i vår del av verden har skjøre ben. Norske kvinner ligger på verdenstoppen. Årsaken til dette kan være lang mørketid og lite sollys selv om sommeren (mangel på [[vitamin]] D) samt kosthold og livsstilsfaktorer.
 
==== Alzheimers sykdom ====
Det finnes begynnende indikasjoner på en sammenheng mellom synkende østrogennivåer ved menopause og [[Alzheimers sykdom|Alzheimer]]. De kliniske funnene er ennå ikke undersøkt fullt ut og ytterlige forskning på dette feltet avventes.