Redigerer
Melk
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Melkeomsetningens historie == [[Fil:Milkwaggon_of_the_meierei_c._bolle.jpg|thumb|left|Meieriets distribusjon av melk til kundene. Berlin 1900.]] Søt melk må oppbevares kjølig for ikke å bli sur. Uten [[kjøleteknologi]] var det umulig å transportere melk lang vei, enten det var fra gård til kunde, fra gård til meieri eller fra meieri til butikk. Markedet for melkeproduksjon lå først og fremst i byene. Produksjon av konsummelk var derfor lenge en nisje for bynært jordbruk eller for gårder som lå i utkanten av byene. Bønder som holdt til lenger unna byene, produserte melk som kunne foredles til mer holdbare og lettere transportable melkeprodukter som smør eller ost, ved siden av konsummelk for det lokale marked. Kjøleteknikk har fått en stadig større betydning fra midt på 1900-tallet. Inntil midt på 1900-tallet ble melk i Norge solgt på spann. Meieriene transporterte store [[melkespann]] ut til melkebutikkene. Kundene brakte med seg egne melkespann til butikken hvor betjeningen øste melk fra det store meierispannet. Kundene hadde også egne små fløtespann. Det kom i 1930-årene bestemmelser om at all melk som ble solgt i butikker skulle være [[pasteurisering|pasteurisert]]. Melkeflasker ble tatt i bruk i mellomkrigstiden, først i de store byene. Omkring 1960 ble melkeflaskene av klart glass skiftet ut med brune flasker som bedre beskyttet melken mot lys. Melkeflaskene ble av kundene returnert til butikkene. [[Fil:MilkMaid.JPG|thumb|Melking.]] I 1960-årene kom [[melkekartong]]ene i bruk, og med dette ble [[engangsemballasje]] introdusert. Før 1980 hadde alle norske meierier erstattet flasker med melkekartonger. Fra 1970-årene har utvalget melkeprodukter i norsk dagligvarehandel blitt mangedoblet. [[Yoghurt]] ble introdusert omkring 1970, etterhvert også yoghurt smakssatt med frukt og bær. Omkring 1960 kom [[skummet melk]] på markedet. [[Lettmelk]] var ikke i salg før i 1984, og på 2000-tallet ble [[ekstra lett melk]] introdusert på markedet. Lettmelk har siden 1980-årene stått for en stadig større del av konsummelkvolumet.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon