Redigerer Max Täubner (avsnitt)

=== Bakgrunn for rettssaken ===
Täubner fotograferte ugjerningene han gjennomførte i Ukraina, blant annet drap på barn og hauger av lik. Fotografiene fremkalte han i et vanlig fotolaboratorium i Tyskland og viste dem til familie og bekjente, og skrøt av sine «heoriske» gjerninger i øst. SS var redd for at bildene (69 til sammen) skulle bli offentlig kjent noe som ville være pinlig for SS, det kunne undergrave moralen i Tyskland og utgjøre en sikkerhetssrisiko for riket ifølge SS.<ref name="Buchler" /> 

SS opprettet et internt rettssystem 17. oktober 1939 (''SS- und Polizeigerichtsbarkeit'') med rettslig suverenitet for tjenestemenn i [[Waffen SS]], Einsatzgruppen og politiavdelinger som tjenestegjorde bak fronten. Det ble opprettet lokale SS-domstoler knyttet til [[HSSPF]]-kontorene. Høyeste SS-domstol var ''Hauptamt SS-Gericht'' i München. Hitler var øverste myndighet og nominerte dommere (som skulle være jurister av utdanning), mens Himmler for det meste utøvde Hitlers myndighet. Dommernes autonomi ble anerkjent, men Himmler kunne benåde, kreve ny behandling og avvise dommer. SS hadde ikke en egen straffelov og baserte seg på den tyske straffeloven av 1871.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=The SS Jurisdiction|url=https://www.cambridge.org/core/books/justifying-injustice/ss-jurisdiction/0FC8782E683D53154F9C2ED82B235809|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=Justifying Injustice: Legal Theory in Nazi Germany|dato=2020|besøksdato=2022-02-12|isbn=978-1-107-15930-3|side=178–202|doi=10.1017/9781316671412.007|redaktørfornavn=Herlinde|redaktøretternavn=Pauer-Studer}}</ref>

[[Heinrich Himmler]] var personlig engasjert i saken. Han var bekymret for den lovløsheten og mangelen på disiplin som Täubner hadde fremvist. Himmler var besatt av orden og at hans SS-menn skulle ha høy moral og opptre anstendig ved gjennomføring av massedrapene. I forbindelse med saken utarbeidet Himmler i oktober 1942 skriftlig kriterier for når SS-menn kunne straffeforfølges for urettmessig drap på jøder «uten myndighet eller uten etter ordre»: Drap på jøder bare av politiske motiv skulle ikke straffes, mens drapshandlinger av egoistiske, sadistiske eller seksuelle motiv kunne straffes som mord. Himmlers juridiske notat ga på et vis SS og politiet rett til å drepe jøder etter forgodtbefinnende.<ref name="Buchler" /><ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctvc77cfs|tittel=The Right Wrong Man: John Demjanjuk and the Last Great Nazi War Crimes Trial|etternavn=Douglas|fornavn=Lawrence|dato=2016|utgiver=Princeton University Press|isbn=978-0-691-17825-7}}</ref> 

Himmler ga ordre om at fotografiene straks måtte ødelegges og etter rettssaken fornyet han ordren om at fotografering var strengt forbudt. I løpet av saken mot Täubner (høsten 1942) fikk Himmler kjennskap til at amerikanske myndigheter var informert om utryddelsesleirene og ble enda mer opptatt av hemmelighold.<ref name="Buchler" />