Redigerer Matstellet i antikkens Hellas (avsnitt)

== Drikkevarer ==
Den mest vanlige drikken var naturlig nok vann. Å hente vann var kvinnenes daglige oppgave. Selv om brønner var utbredt, var kildevann mest foretrukket. Kildevann ble sett på som nærende, det fikk planter og trær til å vokse.

[[Athenaios]] hevder at flere filosofer kun drakk vann, en vane som ble kombinert med vegetar-diett. Melk, vanligvis geitemelk, ble også drukket.

Det vanligste drikkebegeret var en [[skyfos]], laget av tre, terrakotta, eller metall. I finere selskaper og banketter, brukte grekerne drikkebegerne [[kylix]] og ''[[kantharos]]'', eller ''[[rhyton]]'', et drikkehorn som ofte var formet som et menneske-, eller dyrehode.

=== Vin ===
[[Fil:Banquet Louvre Kylix G133 by Cage Painter.jpg|thumb|En slave som etterfyller gjestenes [[kylix]]er ved å  hente vin i et [[kratér]] (blandekrukke) med en oinokhoe (mugge), c.&nbsp;[[490 f.Kr.|490]]-[[480 f.Kr.]], [[Louvre]]]]

Grekerne lagde [[rødvin]] så vel som [[rosévin|rosé]]- og [[hvitvin]]. Som i dag varierte produksjonskvaliteten på vinen fra vanlig bordvin til årgangsvin. Den beste vinen, kom etter sigende fra [[Thasos|Thassos]], [[Lesbos]] og [[Khíos]]. Vin fra [[Kreta]] ble mer fremtredende senere. En tilleggsvin, laget av vann og presserester (det som var igjen etter at druene hadde blitt presset), blandet med [[berme]], ble laget av folket på landsbygden for eget bruk. Grekerne søtet noen ganger vinen med [[honning]], og laget medisinvin ved å legge til [[timian]], [[mynter|poleimynte]] og andre urter. Innen det første århundre e.Kr. var grekerne kjent med vin som var tilsatt retsina, [[harpiks]]. [[Claudius Aelianus]] nevner en vin som var blandet med parfyme (Various History, XII, 31).

Vinen ble generelt tynnet ut med vann. Å drikke ''akraton'', ublandet vin, som bare ble gjort av barbarerne i nord, kunne (trodde grekerne) føre til galskap og død.<ref>F.eks. [[Menander]], ''[[Samia]]'' 394.</ref> Vinen ble blandet i et [[kratér]] der slavene ville hente vinen med en oinokhoe (mugger) og fylle de i gjestenes [[kylix|kylikser]]. Det nygreske ordet for vin, i ublandet form, er beslektet med denne praksisen: Krasi (κρασί) ble etterhvert ordet for vin fordi man alltid skulle ha den blandet.<ref>Det samme har skjedd med ordet for vann, der man ba om ''rent vann'' når man skulle ha drikkevann, og etterhvert ble ''neró'', «rent» det vanlige ordet for vann.</ref>

Vin ble brukt i flere medisinske sammenhenger. Athenaios hevdet at vinen fra Heraia og Arkadia fikk menn til å bli dumme, mens kvinner ble fruktbare. Vinen fra Akhaia, derimot, kunne medføre [[abort]].<ref>Athenaios, XIII, 6.</ref>

Det greske samfunnet godtok ikke at kvinner drakk vin. De skulle heller holde seg kun til vann. Det var bare i Sparta at kvinner drakk vin.

Vin reservert for lokal bruk ble oppbevart i skinn. Vinen som skulle selges ble helt i [[Pithos|píthoi]] (πίθοι) (store terrakottamugger). Fra disse ble helt i [[amfora]]er, forseglet med bek for detaljsalg. Bruken av bek som tetningsmiddel sies å være opphavet til den greske vintypen [[retsina]], som er smaksatt med [[harpiks|kvae]]. Årgangsvinen hadde stempel fra produsenten og/eller magistraten som garanterte dets opphav.

=== Kykeon ===
Grekerne drakk også [[kykeon]] (κυκεών, fra κυκάω / ''kykáô'', «å riste, eller mikse»), som fungerte som en krysning av en drikke og et måltid. Det var en byggvelling blandet med vann og urter. I ''Iliaden'' er også geitost blandet i drikken, mens [[Kirke (gresk mytologi)|Kirke]] i ''[[Odysseen]]'' blander i honning og en magisk dose.
Beskrivelse	Hva du skriver	Hva du får
Kursiv	''Kursiv tekst''	Kursiv tekst
Fet	'''Fet tekst'''	Fet tekst
Fet & kursiv	'''''Fet & kursiv tekst'''''	*Fet & kursiv tekst*