Redigerer Martin Niemöller (avsnitt)

===Etterkrigstiden===
Best kjent er Niemöller for diktet ''[[Likegyldighet]]'' som foreligger i flere versjoner, siden det stammer fra hans spontane taler:<ref>[https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/martin-niemoeller-first-they-came-for-the-socialists Én versjon av Niemöllers dikt ''Likegyldighet'']</ref>
<poem>
Først kom de etter sosialistene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke sosialist.
Så kom de etter fagforeningsfolkene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke fagforeningsmedlem.
Så kom de etter jødene, og jeg sa ingenting - for jeg var ikke jøde.
Så kom de etter meg - og det var ingen tilbake som kunne tale min sak.
</poem>

I sine taler for fredsbevegelsen omtalte Niemöller ofte at han hadde tatt feil, ettersom han - i motsetning til sin venn Heinz Kraschutzki (1891-1982) – begge gikk inn i marinen som [[sjøkadett]]er i 1910 - først var blitt pasifist <u>etter</u> andre verdenskrig.<ref>[https://zeitzeichen.net/node/8253 Benjamin Ziemann: «Intet kronvitne»]</ref> Om Kraschutzki sa Niemôller: «Hans øyne ble åpnet av første verdenskrig. Jeg trengte dessverre den andre i tillegg.»<Ref>[https://www.zeit.de/1999/24/Rufer_in_der_Wueste Ralph Giordano: «Roperen i ørkenen»] ''[[Die Zeit]]'' 10. juni 1999</ref>

Historikeren [[Ger van Roon]] skriver om Niemöller anno 1933: «Han var ennå ingen bitter fiende av nasjonalsosialismen den gang».<ref>[[Ger van Roon]]: ''Widerstand im Dritten Reich. Ein ûberblick'' (=Becksche Schwatze Reihe Bd. 191, München 1979, s. 79</ref> [[Martin Broszat]] har påvist at når de senere såkalte «bekjennende pastorer» til å begynne fikk så stor oppslutning, var det fordi de grunnleggende støttet [[Hitlers maktovertakelse|valgresultatet i 1933]], og bare var mot bestemte strømninger innenfor den nasjonalsosialistiske bevegelse.<ref>[[Martin Broszat]]: ''Der Staat Hitlers. Grundlegung und Entwicklung seiner inneren Verfassung'' (= dtv-''Weltgeschichte des 20. Jahrhunderts, Bd.9'', München 1969, s 289</ref>

Etter andre verdenskrig deltok Niemöller i gjenoppbyggingen av ''[[Evangelische Kirche in Deutschland]]'', og deltok i grunnleggelsen av [[Kirkenes verdensråd]]. Der og i det tyske regionale økumeniske arbeidet hadde han sentrale funksjoner. I årene 1947–64 var han kirkepresident i «den evangeliske kirke i [[Hessen]] og [[Nassau]]».<ref>''Bra Böckers lexikon'', 1978</ref>

Niemöller rettet skarp kritikk mot [[Konrad Adenauer]]s opprustningspolitikk.<ref>[https://www.rotfuchs.net/rotfuchs-lesen/eine-welt-oder-keine-welt.html Horst Schneider: «Én verden eller ingen verden»]</ref> Da [[Sovjetunionen]] foretok sin første [[prøvesprengning]], ga han uttrykk for stor lettelse. Nå stod [[den kalde krig]]s stormakter på like fot. Med sovjetisk jevnbyrdighet i forholdet til [[USA]] mente Niemöller at verdensfreden var sikret.<ref>[http://library.kas.de/GetObject.ashx?GUID=27348401-4963-e411-a792-005056b96343&IDUSER=NotAllowed Gerald Götting: ''Pastor Niemöller'' (s. 16)]</ref> I 1950-årene utviklet han seg til en radikal [[pasifist]], og i 1957 ble han leder for Det tyske fredsforbund (''Deutsche Friedensgesellschaft'').

Han ble gjort til æresformann for Verdensfredsrådet i 1967. I slutten av 1970-årene deltok han i det tredje Russel-tribunalet som behandlet menneskerettighetsspørsmål i [[Vest-Tyskland]].