Redigerer Marta Steinsvik (avsnitt)

=== Antikatolisisme ===
Steinsvik var på 1920-tallet en markant motstander av å oppheve grunnlovens forbud mot [[jesuitter]] i landet – den såkalte «jesuittparagrafen».<ref>Thorkildsen, D. Frode Ulvund: Nasjonens antiborgere: Forestillinger om religiøse minoriteter som samfunnsfiender i Norge, ca. 1814–1964. ''Teologisk tidsskrift'', 7(02), 152-154. «Forbudet mot jesuitters adgang til riket var til slutt det siste som var igjen av grunnlovfedrenes frykt for antiborgere som kunne skape en stat i staten. I 1920-årene ble det drøftet å fjerne forbudet. Men forslaget møtte sterk motstand både i offentligheten og politisk. Særlig oppsikt vakte Marta Steinsvik, som var student ved Menighetsfakultet, en ivrig antisemitt (hun ville ha jødeforbudet gjeninnført) og en sterk forkjemper for nynorsk. Hun reiste rundt og holdt antikatolske foredrag og utga i 1928 den beryktete boken St. Peters himmelnøkler, hvor hun bl.a. angrep den katolske kirkes morallære. »</ref> Steinsvik var inspirert av antikatolsk og antijesuittiske ideer fra 1800-tallet. Steinsvik anså den katolske kirke som moralsk skadelig, statsfiendtlig og ødeleggende for kulturen.<ref name=":4" />

I 1923 foreslo regjeringen å oppheve grunnlovsforbudet mot jesuitter. I 1925 skrev Marta Steinsvik en artikkel i ''Aftenposten'' om jøder og jesuitter, og argumenterte for å opprettholde jesuittparagrafen. I 1925 avviste [[Stortinget]] å oppheve jesuittparagrafen i [[Norges Grunnlov|Grunnloven]].<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Religionspolitikken i Norge før og etter 1814|publikasjon=Kirke og Kultur|doi=10.18261/ISSN1504-3002-2014-01-07|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-3002-2014-01-07|dato=2014-04-02|fornavn=Dag|etternavn=Thorkildsen|serie=1|språk=no|bind=119|sider=58–65|issn=0023-186X|besøksdato=2024-05-12}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=«..det er noget kastrert ved den..» – Sigrid Undsets oppgjør med protestantismen|publikasjon=Norsk Teologisk Tidsskrift|doi=10.18261/ISSN1504-2979-2006-04-03|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/ISSN1504-2979-2006-04-03|dato=2006-12-06|fornavn=Bernt T.|etternavn=Oftestad|serie=4|språk=no|bind=107|sider=211–229|issn=0029-2176|besøksdato=2024-05-12}}</ref>  

Steinsvik reiste landet rundt med foredraget «I moderkirkens favn», og agiterte gjennom en artikkelserie i ''Aftenposten'' i 1925 kraftig mot den katolske kirke og opphevelse av [[jesuittparagrafen]].<ref name="norderval">{{Kilde www|url=http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/akademi/artikler/20100508|tittel=Foredrag: Jesuitterparagrafens opphevelse i 1956|besøksdato=2024-07-11|forfattere=Øyvind Norderval|språk=no|verk=Den katolske kirke|sitat=Foredrag holdt av professor i kirkehistorie Øyvind Norderval, Universitetet i Oslo, ved Katolsk Akademi 8. mai 2010 : Øyvind Norderval er professor i kirkehistorie ved Teologisk Fakultet, Universitetet i Oslo. Da grunnloven ble vedtatt i 1814, var den ilagt tre forbehold: Jødeparagrafen, paragrafen om munkeordener og jesuittparagrafen. Jødeparagrafen ble opphevet i 1851, paragrafen om munkeordener i 1857 - og først i 1956 ble jesuittparagrafen opphevet. Professor Norderval har et pågående arbeid om dette og har satt søkelyset på hvorfor paragrafen vedvarte så lenge.}}</ref> Det var stort oppmøte på foredragene hennes, og kritikken av den katolske kirke vekket betydelig gjenklang blant folk. Mange prester, biskoper og teologiprofessorer – blant annet den konservative [[Ole Hallesby]] og den liberale [[Johannes Ording]] – delte hennes syn. Den svenske erkebiskop [[Nathan Söderblom]] håpet på guddommelig støtte i hennes kamp for sannheten.<ref name=":4" />

Da den katolske sognepresten i Kristiansand, Celestin Riesterer, offentlig beskyldte Marta Steinsvik for løgn, gikk hun til injuriesøksmål mot ham. Riesterer ble ikke idømt straff, men 11 av 15 omstridte utsagn ble mortifisert, noe advokat [[Cato Schiøtz]] i 2012 omtalte som en seier for Steinsvik.<ref>{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/debatt/2012/pa_kanten_marta_steinsvikdebatten|tittel=På kanten: Marta Steinsvik-debatten|besøksdato=2019-04-04|dato=2012-02-23|språk=nb|verk=morgenbladet.no}}</ref> Riesterer ble frifunnet og Steinsvik idømt saksomkostninger fordi retten mente at Steinsvik hadde provosert Riesterer.<ref name=":6" />

Mens rettsprosessen pågikk, ga hun i 1928 ut boka ''St. Peters himmelnøkler''<ref name="nøkler">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060706056|tittel=Sankt Peters himmelnøkler|forfatter=Steinsvik|fornavn=Marta|forlag=M. Steinsvik|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1928}}</ref> som var et voldsomt og detaljert angrep på [[den katolske kirke]]. I 1930 ga hun ut boken på nytt; i andre opplag hadde hun inntatt en rekke sitater fra personer som roste henne for bokutgivelsen i 1928, samt utdrag fra dokumentene i rettsprosessen mot den katolske sognepresten i Kristiansand.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015070808043|tittel=Sankt Peters himmelnøkler|forfatter=Steinsvik, Marta|forlag=Eugen Nilsen|side=|utgivelsesår=1930}}</ref>

Boka vakte stor debatt, og hun reiste land og strand rundt og holdt foredrag basert på boka. Hun ble møtt av tydelig kritikk fra katolikker i Norge.<ref name=":4" />

Steinsviks agitasjon medvirket trolig til at jesuittparagrafen ikke ble opphevet før i 1956 da Norge sluttet seg til [[Den europeiske menneskerettskonvensjon|den europeiske menneskerettskonvensjonen]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Frode Ulvund: Nasjonens antiborgere: Forestillinger om religiøse minoriteter som samfunnsfiender i Norge, ca. 1814–1964|publikasjon=Teologisk tidsskrift|doi=10.18261/issn.1893-0271-2018-02-07x|url=http://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.1893-0271-2018-02-07x|dato=2018-06-05|fornavn=Dag|etternavn=Thorkildsen|serie=2|språk=no|bind=7|sider=152–154|issn=1893-0263|besøksdato=2024-05-12}}</ref><ref name=":6" />