Redigerer Marshallplanen (avsnitt)

== Kritikk ==
{{refforbedreavsnitt}}
Kritiske røster{{hvem}} til Marshallplanen i 1960- og 1970-åra mente at planen var uttrykk for amerikansk økonomisk [[imperialisme]] og at det var et forsøk på å få kontroll over [[Vest-Europa]] på samme måte som Sovjetunionen kontrollerte [[Øst-Europa]]. De mente at Marshallplanen var et resultat av USAs [[geopolitikk|geopolitiske]] mål, heller enn sjenerøsitet.{{Sfn|Ellingsen|1997|s=26}}

Andre historikere{{hvem}} fremhever fordelene av Marshallplanen for USAs industri. Et resultat av ødeleggelsene i Europa gjennom to verdenskriger var at USAs jordbruk og industri hadde en overlegenhet internasjonalt. De mente at amerikanske virksomheter bare kunne tjene på dette ved å åpne nye markeder og innføre frihandel. Selv om den europeiske gjenoppbyggingen trengte produkter fra USA, hadde ikke europeerne i etterkrigstiden pengene til å kjøpe utstyret.

USA hadde nok av handelsfortjenester, og pengebeholdningen var stor og økte kraftig. Men kredittinnretningene til [[det internasjonale pengefondet]] (''International Monetary Fund'') og [[den internasjonale bank for gjenoppbygging og utvikling]] (''International Bank for Reconstruction and Development'') kunne ikke takle Vest-Europas enorme handelsunderskudd.{{tr}} Derfor begynte USA å gi ut dollarkreditt i Europa, blant annet gjennom Marshallplanen.

På 1980-tallet hevdet noen historikere{{hvem}} at Marshallplanen kanskje ikke hadde spilt en så stor rolle i Europas gjenoppbygging som tidligere antatt. De mente at den økonomiske veksten i mange europeiske land var godt i gang allerede før Marshallplanen ble satt til verks; selv om bistand fra Marshallplanen lettet vanskeligheter og bidrog til gjenvinningen av noen nøkkelsektorer, var veksten fra etterkrigstiden stort sett en uavhengig prosess.{{Tr}}

Noen historikere{{hvem}} mente at de nasjonene som fikk mest bistand fra Marshallplanen, hadde minst utbytte av planen og vokste minst mellom 1947 og 1955. De nasjonene som mottok lite bistand, vokste til gjengjeld mest. Landene som fikk mest bistand, var de mest ødelagte og hadde derfor et dårligere utgangspunkt.