Redigerer Mariakirken i Stavanger (avsnitt)

== Rådstuen ==
Etter [[reformasjonen]] i [[1537]] var Mariakirken i forfall, og bygningen ble brukt av byens drukkenbolter. I oktober [[1565]] ble Mariakirken overlatt til Stavangers borgerskap og allmue i Stavanger lagsogn og gjort om til [[rådhus]] og [[lagting]]shus. Men bygget ble ikke tatt i bruk som rådhus før tidligst i [[1591]]. Det eldste bevarte dokumentet som er skrevet i rådstuen er fra 1593. Bybrannen [[20. september]] [[1633]] ødela rådhuset, og det ble ikke tatt i bruk igjen før [[23. mars]] 1639. Tømmerarbeidet ble utført i 1638 av Knut Nilsen, Jon tømmermann, Gunder i Trappen og Mikkel i Kuholmen.<ref>[[Andreas Emil Erichsen|A. E. Erichsen]]: Samlinger til Stavangers historie, 1903, side 215.</ref>

Rådstuesalen var innredet av snekkerne Hans, Henrik og Laurits, mens [[Godtfried Hendtzshel]] sto for dekor og glassmester [[Karsten Lytke]] for salens vindu med kong [[Kristian IV]]s store våpen. Av de 14 våpenrutene er ni bevart.

Byens våpen var plassert over inngangsdøren – mot nord. Her sto også byens [[gapestokk]].{{tr}}

Rådstuen hadde også et fengsel. Mange tragiske og triste menneskeskjebner i Stavanger er tilknyttet dette fengselet. To celler var oppmurt mot vest. Den ene var halvveis under jorden, 1,65 meter høy, og med en gjennomhullet jernplate som lysåpning. Den andre cellen lå over denne. I disse cellene ble fangene holdt i forvaring. Ofte i flere år. Rettsprotokollene fra denne tid forteller om fanger som sikkert gjennomgikk store lidelser.{{tr}}

I 1803 ble antallet celler øket til fire. Og alle hadde senger og tilgitrede vinduer. Men verken de gamle eller nye cellene var helt rømningssikre. Ved flere anledninger brøt fangene seg ut ved å hakke hull i murveggene. I 1822 skal den kjente «fengselsfuglen» [[Gjest Baardsen]] hatt et kortvarig opphold i rådstuearresten, dog uten å rømme. 4. januar 1848 klarte fire fanger å rømme, gjennom et tildekket gotisk vindu.

I [[1828]] ble det bygd på en andre etasje. Rådstuesalen ble blant annet tatt i bruk som vaktstue for byens vektere, og arrestforvalteren fikk i begynnelsen av 1840-årene egen leilighet i andre etasje. Også [[Stavanger Sparebank]] som startet i 1834 hadde en tid kontorer i bygningen.