Redigerer Marcus Antonius (avsnitt)

== Ettervirkning og arv ==
Ciceros sønn, [[Cicero Minor]], som selv hadde deltatt på Octavians side i [[slaget ved Actium]],<ref>Haskell, H.J. (1964): ''This was Cicero'', ss. 103-104.</ref> annonserte Antonius' død for det romerske senatet. Antonius' æresbevisninger ble tilbakekalt og opphevet, og hans statuser fjernet. Cicero fikk også gjennom den bestemmelse at ingen medlem av familien Antonii kunne noen gang bære navnet Marcus igjen. «På denne måten har Himmelen betrodd familien til Cicero de siste handlinger i straffen av Antonius».<ref>Plutarch: ''Fall of the Roman Republic''. London: Penguin Classics, 1958.</ref>

Med Antonius død ble Octavian ubestridt enehersker av Roma. I de neste årene greide Octavian, som ble kjent som [[Augustus]] etter år [[27 f.Kr.]], å samle i sin person alle administrative, politiske og militære posisjoner. Da Augustus døde i 14 e.Kr. ble hans politisk makt gitt videre til hans adopterte sønn [[Tiberius]], og det romerske [[principatet]] hadde begynt.

I Cæsars vekst mot makt og den påfølgende borgerkrigen mellom to av hans mektigste motstandere, ble troverdigheten til det romerske oligarki effektivt avsluttet som en regjeringsmakt, og sikret at alle framtidige maktkamper ville sentrere seg mellom to eller flere enkeltpersoner som ville ta eneveldig makt over regjeringen, framfor for et enkeltindivid i konflikt med senatet. Således ble Antonius, som Cæsars høyre hånd og som den ene av to menn som ble forent som en følge av mordet på Cæsar, den ene av tre menn som ble hovedsakelig ansvarlig for at den romerske republikken endte.