Redigerer Manuel I Komnenos (avsnitt)

=== Korsfarernes ankomst ===
Manuel ble forhindret til å følge opp hans tidligere suksess i øst da hendelser i vest betydde at hans tilstedeværelse var inntrengende krevet på Balkan. I [[1147]] aksepterte han at to hærer fra det andre korstoget kunne passere gjennom hans besittelser, henholdsvis [[Konrad III av Det tysk-romerske rike]] og Ludvig VII av Frankrike. På denne tiden var det fortsatt medlemmer av den bysantinske hoffet som husket da det [[første korstog]]et passerte, noe som var en entydig hendelse i det felles minne i tidsalderen og en som hadde fascinert Manuels tante, [[Anna Komnena]].<ref name="AC333">Komnene, A.: ''The Alexiad'', 333</ref>

Derimot var det mange bysantinere som fryktet korstoget, et syn som var befestet på tallrike hendelser av vandalisme og plyndringer som utført av uregjerlige hærer mens de marsjerte gjennom bysantinsk territorium. Bysantinske tropper fulgte korsfarerne i et forsøk på å disiplinere deres oppførsel, og ytterligere tropper ble samlet i Konstantinopel, klar til å forsvare hovedstaden mot alle former for aggresjon. Denne forsiktigheten var veloverveid, men likevel skjedde det mange hendelser av skjult og åpent fiendskap mellom franskmennene og grekerne mens de marsjerte, noe begge sider antagelig hadde skylden for, noe som nesten skapte en farlig konflikt mellom keiser Manuel og hans gjester. Manuel tok vernetiltak, noe hans bestefar ikke hadde gjort, i å forsterke bymurene og presset de to kongene for garantier for sikkerheten i hans områder. Konrad IIIs hær var den første som kom Østromerriket i løpet av sommeren [[1147]], og den opptrer framtredende i bysantinske kilder, noe som antyder at den tyske hæren var den mest vanskelige av de to korsfarerhærene.<ref>Den stemning som eksisterte før slutten av 1147 er best skjøttet av et ''verse enconium'', lovprisningsdikt, til Manuel (det ene av diktene omfattet en liste som ble overført under navnet Theodore Prodromos i ''Codex Marcianus graecus XI.22'' kjent som ''Manganeios Prodromos''), som var sannsynligvis en keiserlig bestillingsverk, og må ha blitt skrevet kort tid etter tyskerne hadde krysset [[Bosporos]]. Her blir Konrad III anklaget for å ha ønsket å ta Konstantinopel med makt, og til å innsette en latinsk patriark (Manganeios Prodromos, no 20.1) Jeffreys-Jeffreys: The «Wild Beast from the West», 102; se også Magdalino, P.: ''The Empire of Manuel I Komnenos'', 49</ref>

Etter 1147 ble imidlertid forholdet mellom de to herskerne betydelig bedre. Ved [[1148]] hadde Manuel innsett klokskapen i å sikre en allianse med Konrad III, hvis svigerinne [[Bertha av Sulzbach]] som han tidligere hadde giftet seg med. Han hadde faktisk overtalt den tyske kongen til fornye deres allianse mot [[Roger II av Sicilia]].<ref name="ReferenceA">Magdalino, P.: ''The Byzantine Empire'', 621</ref> Beklageligvis for keiseren døde Konrad III i [[1152]], og tross for gjentatte forsøk var det ikke mulig å komme med en tilsvarende avtale med hans etterfølger [[Fredrik I av Det tysk-romerske rike|Fredrik I Barbarossa]]<ref>I henhold til Paul Magdalino, var en av Manuels hovedmål en deling av Italia med det tysk-romerske riket og hvor Østromerriket fikk Adriaterkysten. Hans ensidig beskjeftigelse var imidlertid å motarbeide den nye tyske keiseren, Fredrik Barbarossa, hvis egne planer for restaureringen av keiserens styre ikke innbefattet Østromerriket. Manuel var således forpliktet til å behandle Fredrik Barbarossa som sin hovedfiende, og å danne et nett av allianser med andre vestlige makter, inkludert pavestolen, hans gamle fiende, det normanniske kongedømmet, Ungarn, flere magater og byer over hele Italia, og framfor alt korsfarerstatene i Midtøsten. Magdalino, P.: ''The Medieval Empire'', 194</ref>