Redigerer Mahatma Gandhi (avsnitt)

== Satyagraha ==
Gandhi betegnet sin ikkevoldsteknikk som ''satyagraha'' hvilket betyr «å holde fast ved sannheten». (Hans selvbiografi heter «The Story of My Experiments With Truth»)<ref name="quietspaces">[http://www.quietspaces.com/satyagraha.html Engelskspråklig side som forklarer begrepene]</ref> Satyagrahabegrepet knytter seg til det spirituelle grunnlaget for hans ikkevoldsfilosofi. Det var formulert som en pragmatisk teknikk, en vei som forener politisk kamp med individuell åndelig utvikling.<ref name="quietspaces" />.

Satyagraha er sammensatt av [[sanskrit]]-ordene Satya («sannhet»<ref name="webapps.uni-koeln.de">{{kilde www |url=http://webapps.uni-koeln.de/cgi-bin/tamil/recherche |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-08-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080810140955/http://webapps.uni-koeln.de/cgi-bin/tamil/recherche |arkivdato=2008-08-10 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://webapps.uni-koeln.de/tamil/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-10-03 |arkiv-dato=2008-01-26 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080126035307/http://webapps.uni-koeln.de/tamil/ |url-status=yes }}</ref>] og Graha (''fastholde''<ref name="webapps.uni-koeln.de"/>). For Mahatma Gandhi betød satyagraha mye mer enn passiv motstand og ble uttrykk for styrken i praksisen av ikke-voldelig metoder. Med hans ord:

''Sannhet (Satya) innbefatter kjærlighet, og fasthet (graha) som danner grunnlaget for og tjener som synonym for kraft (motstandskraft). Jeg begynte derfor med å kalle den indiske bevegelsen for Satyagraha, det vil si kraften som er født av Sannhet og Kjærlighet, eller ikke-vold ([[Ahimsa]]), og oppå grunn avbruken a fraser som «passiv motstand», i forbindelse med det, til en slik grad at vi også i engelsk som oftest unngikk å bruke denne frasen, og brukte heller ordet 'Satyagraha'… «Truth (satya) implies love, and firmness (graha) engenders and therefore serves as a synonym for force. I thus began to call the Indian movement Satyagraha, that is to say, the Force which is born of Truth and Love or non-violence, and gave up the use of the phrase „passive resistance“, in connection with it, so much so that even in English writing we often avoided it and used instead the word „satyagraha“..''».<ref>Satyagraha in South Africa, 1926 from Johnson, p. 73.</ref>

=== Fredskjempernes moralske kode ===
Følgende punkt ble framlagt for de frivillige i bevegelsen av 1930 som kan sies å markere begynnelsen på den ikkevoldelige motstandsbevegelsen mot koloniveldet. Sivil ulydighet forsvares moralsk med disse punktene:

* La ikke sinne få feste seg, men kjenn smerten av motstanderens sinne. Nekt å svare med samme mynt på motstanderens angrep.
* Følg ikke noen som helst ordre gitt i opprørthet eller sinne.
* Unnlat å bruk fornærmelser, nedlatenheter eller [[bannskap]].
* Beskytt motstanderen fra fornærmelser eller angrep, selv om det skulle være på bekostning av eget liv..
* Ikke gjør motstand mot arrest eller urettmessig tilegnelse av eiendom.
* Nekt å oppgi eiendom som andre i tillit har overlatt til din varetekt, om så med ditt liv, men innenfor rammen av ikke-vold.
* Om du blir tatt i fangenskap, vis eksemplarisk oppførsel.
* Som medlem i en Satyagrahaenhet, ha glede av å lyde ordre som Satyagrahalederne gir, men gå fullstendig ut av enheten hvis det oppstår seriøs uenighet.
* Forvent ikke, og la ikke deltakelsen i fredsarbeidet være betinget av at andre skal sørge for dine nødvendigheter. La ikke din delaktighet i kampanjer være avhengig av andre, og sørg for at andre ikke blir skadelidende om du skulle bli satt i fangenskap. Forvent ikke slik støtte, vær uavhengig.

=== Satyagrahakampanjens steg ===
Disse ni punktene for den enkelte er de ni stegene mahatma Gandhi satte opp i tilknytning til ikke-voldelige frigjøringskamper. Skissen menes anvendelig for enhver bevegelse som vokser ut av misnøye med en etablert politisk orden eller andre konfliktsituasjoner. Punktene kan forstås som en kampanjes åpne agenda. Skjult agenda aksepteres ikke, Gandhi mente åpenhet om egne mål og egen taktikk var en viktig del av satyagrah-teknikken.

Disse stegene er framholdt som overførbare til alle former for konfliktsituasjoner med, og frigjøring fra overmakt:

* Forhandling og megling med nøytral tredjepart.
* Forbereding av grupper for direkte aksjoner.
* Agitasjon (kalle folkemengdene til bevegelse).
* Utledelse av ultimatum. Gi uttrykk for hva en er villig til å ofre.
* Mane til selvberging – Svadesji: «Å mane forbrukerne til å nytte sin forbrukermakt, være seg bevisst på den volden man forårsaker ved å støtte industri som forårsaker fattigdom, som slavebinder og volder skade på arbeidere, mennesker, dyr og andre levende vesener.».<ref>Mahatma Gandhi, in conversation with Ramachandran, 10/11 October, 1924</ref> I mer generelle termer innbefatter disse aksjonsformene økonomisk boikott og streik, men det bør påpekes at Svadesji faktisk i prinsippet ikke er midlertidige sanksjonsformer. Svadesji er selvets land (det frigjorte landet), eller forklart som selvstyrets (Svaraj) sjel.<ref>Mahatma Gandhi, Young India, 20 August 1919</ref>
* Ikke samarbeid med undertrykkelse og urettferdighet er en intens protest mot både uvitende og uvillet deltagelse i bestialiteten som undertrykkelse og urettferdighet innebærer… Ikke samarbeid med ondskap er like mye en plikt som samarbeid med det gode.<ref>http://www.mkgandhi-sarvodaya.org/momgandhi/chap35.htm</ref> Prinsippet om ikke-samarbeid er altså ikke en passiv motstand, men et prinsipp i mobiliseringen av ikke-voldelige motstandskampanjer.
* Sivil ulydighet. Kreative aksjonsformer slik som Saltmarsjen<ref>{{kilde www |url=http://www.saltmarch.org.in/home.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-10-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20091126023738/http://www.saltmarch.org.in/home.html |arkivdato=2009-11-26 }}</ref>
* Overtagelse av regjeringens funksjoner av hjemmestyre (Svaraj)<ref>http://www.mkgandhi-sarvodaya.org/momgandhi/chap65.htm</ref>
* Parallelt styre til regjering. Etablering av en ny/parallell offentlighet.

=== Tre grunnleggende prinsipper i Satyagraha ===
 
I. «Sat» – Som innebærer åpenhet, ærlighet og rettferdighet med skjønn: Sannhet
[[Fil:Gandhi fasting 1948.jpg|miniatyr]]

* Hver enkelts mening og tro representerer aspekter av sannheten
* For å se mer av sannheten er det nødvendig å dele sine erfaringer og sannheter i støttende samarbeid.
* Ovennevnte punkter forutsetter vilje til kommunikasjon og insistering på å få det til, som følgelig krever utvikling og foredling av relevante kommunikasjonsevner.
* Å bestemme seg for å komme til og erkjenne sannhet i så stor utstrekning som mulig betyr at man ikke har råd til å kategorisere hverken seg selv eller andre i generelle vendinger.

II. «Ahimsa» --- Å nekte å påføre andre vold, skade eller død.

* Ahimsa ledes av bestemmelsen, insisteringen på kommunikasjon og meddelelsen av hver og ens bit av sannheten. Vold og truethet stenger kommunikasjonskanalene mellom folk, og alle vesener.
* Idéen om ahimsa, ikke-vold er framtredende i alle verdensreligionene, altså er det foreslått, om enn ikke praktisert, for alle mennesker som ideal.
* Ahimsa er et uttrykk for alle menneskers opptatthet av at egen og andres menneskelighet skal bli manifestert og respektert.
* For å praktisere ahimsa trenger vi lære å oppriktig elske våre fiender og motstandere.

III. «Tapasya» --- Villighet til selvoppofrelse.

* En satyagrahi (en som praktiserer satyagraha) trenger være å villig til å øve fram et hvilket som helst offer som omstendighetene til den kampen hen har tatt initiativ til, heller enn å påføre et slikt offer eller en slik smerte på sine motstandere. Med mindre enn følger en slik metode havner den potensielle maktutøveren, motstanderen i en avmaktssituasjon, dermed forsvinner dennes tilgang til sannheten og vold vil med all sannsynlighet bli utøvd.
* En satyagrahi bør alltid søke å gi en vei ut for motstanderne, den potensielle maktutøveren. Målet er å oppdage et stadig videre perspektiv på sannhet og rettferdighet. Det er ikke et mål å vinne over motstanderen, seire på bekostning av noen.