Redigerer Magnus Eriksson (avsnitt)

==Magnus Eriksson som person==
Magnus Eriksson var altfor svak, lettlivd og godtroende til å kunne klare å regjere sine to kongeriker i disse urolige tidene.{{tr}} Men hans regjeringstid er fra et svensk perspektiv bemerkelsesverdig på grunn av det storartede lovarbeidet som ble utført i denne perioden. Magnus utstedte en mengde rettarbøter (''stadgar''), som blant annet avskaffet [[slaveri]]et. De fleste av disse rettarbøtene inngikk i den landsloven han lot utarbeide for hele landet omkring år [[1350]], den såkalte ''kung Magnus Erikssons landslag'', den svenske parallellen til den landsloven hans norske oldefar, kong [[Magnus Lagabøte]], lot utarbeide 80 år tidligere.

Magnus Erikssons kallenavn ''Magnus Smek'' (= Magnus Kjærtegn) kommer av at Birgitta av Vadstena var fiendtlig innstilt til ham. På morssiden var også hun av Folkungaætten. Hun anklaget ham for [[sodomi]]<!-- begrepet homoseksualitet oppstår ikke før på 1600-tallet, i likhet med seksualiteten som vitenskapelig ordskifte -->. Det er særlig hans forhold til [[Bengt Algotsson]] som ligger til grunn for teorien om at han hadde [[homofil]] legning. Birgitta skrev ned sine 700 visjoner i samlingen ''Revelationes'', og hevdet her at jomfru Maria en gang på 1360-tallet hadde tilskrevet fire av Sveriges stormenn og opplyst dem om at kong Magnus «hadde hatt beblandelse med menn», som han elsket høyere enn både [[Gud]] og sin kone Blanka. I stedet mente hun at «en annen mann, født i riket, er valgt til konge av Gud» - nemlig Birgittas sønnesønn. Jomfru Maria sluttet truende med at «er det den, som min sønn [[Jesus Kristus|Kristus]] har valgt, da blir han stadfestet. Er det ikke ham, da blir han utskrapt.»<ref>Siv Randi Palm: ''Norske prinsesser'' (s. 52), forlaget Pantagruel, Oslo 2008, ISBN 978-82-7900-322-9</ref> Men svenskene ville ikke ha Karl Karlsson til konge; da foretrakk de Albrekt III.