Redigerer
München
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Hovedstad i det samlede Bayern === Da Bayern igjen ble samlet i [[1506]] ble München hovedstad i det samlede hertugdømmet og ble utover på 1500-tallet et senter for [[Motreformasjonen]] og [[Renessansen]]. Hoffet i München ble et senter for kunst og kultur, som knyttet til seg komponister som blant andre [[Orlando di Lasso]], [[Heinrich Schütz]], og senere [[Wolfgang Amadeus Mozart]] og [[Richard Wagner]]. [[Den katolske liga (Tyskland)|Den katolske liga]] ble stiftet i byen i [[1609]]. Under [[tredveårskrigen]] ble byen residensby for [[kurfyrste]] [[Maximilian I av Bayern]] i 1623, men ble okkupert av [[Gustav II Adolf av Sverige]] i [[1632]]. To [[byllepest]]-epidemier i 1634 og 1635 tok livet av en tredel av byens befolkning. Under de bayerske kurfyrstene ble München et viktig senter for [[barokken]], men led under to [[Huset Habsburg|habsburgske]] okkupasjoner i 1704 og 1742. I 1806 ble byen hovedstaden i det nyopprettede [[Kongeriket Bayern]], og [[Den bayerske landdagen]] ble etablert i byen. Byen ble også ble senter for det nyopprettede [[München og Freising erkebispedømme]]. I [[1826]] ble [[Ludwig-Maximilians-Universität München]] flyttet til byen fra [[Landshut]]. På denne tiden ble mange av byens nåværende kjente bygninger reist. Under kong [[Ludwig I av Bayern|Ludwig I]] (1825 – 1848) ble München en verdenskjent kunstby. [[Klassisistisk arkitektur|Klassisistene]] Leo Klenze og Friedrich von Gärtner bygget Ludwigstraße, Königsplatz og den kongelige residensen. Under prinsregent [[Luitpold av Bayern|Luitpold]] (1886–1912) opplevde München et voldsomt næringsmessig og kulturelt oppsving. Den kjente Prinzregentenstraße og [[Prinzregententheater]] ble bygget, mens bydelen [[Schwabing]] omkring århundreskiftet utviklet seg til et levende kunstnerkvarter, som tiltrakk seg tallrike betydningsfulle litterater og malere, som [[Franz von Stuck]] og [[Der Blaue Reiter]]. I 1896 ble kulturtidsskriftet ''Die Jugend'' første gang utgitt, som kom til å gi navn til ''[[jugendstil]]en''. Byens innbyggertall, som i 1700 hadde ligget på rundt {{formatnum:24000}}, fordoblet seg på bare tredve år, og i 1871 hadde byen {{formatnum:170000}} innbyggere. I 1933 var dette nådd {{formatnum:840000}}.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon