Redigerer Ludwig Kaas (avsnitt)

=== Rådgiver for nuntius Pacelli ===
I 1920 ble erkebiskop [[Pius XII|Eugenio Pacelli]], den pavelige [[nuntius]] til [[Bayern]] (og fremtidige pave Pius XII), også utnevnt til apostolisk nuntius til [[Tyskland]]. I forbindelse med denne nye embede spurte han kardinal [[Adolf Bertram]] av [[Breslau]] om å hjelpe ham med eksperter som kunne agere som forbindelsesmenn fra [[nuntiatur]]et i [[München]] og de prøyssiske katolske biskoper. Bertram foreslo Kaas, som i sitt akademiske virke hadde utviklet en særlig ekspertise på forholdene mellom staten og den katolske kirke.

Arbeidsbyrden som professor, parlamentariker og nuntiaturrådgiver ble i meste laget. Selv om Kaas prøvde å prioritere innsatsen i eget bispedømme, ble virkeligheten at det var hans akademiske virke der som ble mest lidende. I 1922 ville han fratre læreposten, men Bertram og Pacelli insisterte at han skulle holde på den inntil han hadde oppnådd en sikker stilling i bispedømmet som ikke ville hindre hans eksterne arbeidsoppgaver. Bertram, etter forslag fra Pacelli, foreslo for den nye biskop av Trier, [[Franz Rudolf Bornewasser]], at Kaas skulle utnevnes til katedralkanoniker, men biskopen nektet. En forarget Kaas kunngjorde at han ville frasi seg sine ytre oppgaver og konsentrere seg om sitt akademiske arbeide, men han ble etter hvert forsonet med Bornewasser. Den 1. april 1924 ble Kaas utnevnt til katedralkapittelet.<ref name="Volk38" />

Biskop Bornewasser hadde tillatt Kaas å sitte i Riksdagen til september 1924, men forventet av han at han trakk seg etterpå, for å konsentrere seg om sitt administrative og akademiske arbeid i bispedømmet. Men Pacelli bad biskopen om ikke å insistere på dette, fordi det ville være til hinder for det så langt innflytelsesrike virke Kaas fjorde og være til skade for innsatsen for de kirkelige interesser. Bornewasser kunne i og for seg med kirkeretten på sin side gjort som han ville, men lot seg bøye. Samme år fratrådte Kaas sin akademiske lærestol.<ref name="Volk38" />

I 1925 ble Pacelli også utnevnt til nuntius i [[Preussen]], og flyttet sitt kontor til [[Berlin]]. Da ble samarbeidet mellom Pacelli og Kaas enda tettere. Et formelt men nært vennskap utviklet seg mellom dem, og det skulle vare. I sitt verv klarte Kaas å bidra til en heldig utgang på forhandlingene om [[Preussenkonkordatet|et prøyssisk konkordat]] med Pavestolen i 1929.

Etter Pacelli hadde å ha oppnådd dette, ble han kalt tilbake til Vatikanet, hvor han ble utnevnt til Statssekretær. Pacelli bad Kaas, som hadde ledsaget ham på reisen til Roma, om å forbli i byen, men Kaas avslo på grunn av sine kirkelige og politiske forpliktelser i Tyskland. Men Kaas reiste ikke desto mindre ofte til Roma, der han bodde hos Pacelli, og slik fikk han oppleve på nært hold inngåelsen av [[Lateranpakten]], noe han skrev en artikkel om. I 1931 og 1932 fortsatte han som rådgiver for forhandlingene om et [[Reichskonkordat]] mellom Pavestolen og Tyskland; men uten at noen konklusjon var i sikte.<ref name="Volk44">Volk, ''Das Reichskonkordat vom 20.7.1933'', s. 44-59.</ref>

I 1929 publiserte Kaas et bind av nuntius Pacellis taler. I forordet beskrev han Pacelli som: ''«Angelus, ikke nuntius, ... ved sin imponerende personlighet, sine prestelige ord, den popularitet han genererte under folkemøter»''<ref>Kaas: ''Eugenio Pacelli, Erster Apostolischer Nuntius beim Deutschen Reich, Gesammelte Reden'', s. 24.</ref>