Redigerer Ludvig Kristensen Daa (avsnitt)

== Historisk arbeid ==
Daa viste tidlig god kunnskap innenfor historiefaget. Historieprofessor [[Cornelius Enevold Steenbloch]] omtalte Daa som «en av de i de historiske vitenskaper dygtigste unge mænd han hadde kjendt».<ref name=":0" /> Han har i ettertiden høstet god kritikk for avhandlingen ''K. Magnus Falsen, et bidrag til Norges Konstitutions Historie'' fra 1860<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre|etternavn = Dahl|fornavn = Ottar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1990|isbn = 82-00-01593-9|utgivelsessted = |sider = 82|kapittel = 3}}</ref>. Mye av hans historieforskning dreide seg om internasjonal historie. Dette kommer fram av de mange lærebøkene har skrev. Han foretok også studiereiser til [[Paris]] og [[London]] sommeren 1838<ref>{{Kilde artikkel|url = |tittel = En svært begavet taper|forfatter = Lars Thue|dato = 2011|publikasjon = Historikeren|nummer = 1|side = 61}}</ref>.  

Som historiker var Daa den første nordmann til å opponere mot [[den norske historiske skolen]] der [[innvandringsteorien]] til [[Peter Andreas Munch|P. A. Munch]] og [[Rudolf Keyser]] sto sentralt. I en [[Polemikk|avispolemikk]] om [[Skandinavisme|Skandinavismen]] mot Munch i 1849 ble temaet for første gang tatt opp. Innleggene hans ble senere trykket under tittelen ''[[Om Professor Munchs antiskandinaviske Historik]].''<ref name=":1">{{Kilde bok|tittel = Norsk historie forskning i det 19. og 20. århundre|etternavn = Dahl|fornavn = Ottar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1990|isbn = 82-00-01593-9|utgivelsessted = |sider = 80|kapittel = 3}}</ref> Ved det skandinaviske naturforskermøtet i [[Oslo|Christiania]] i 1868 vendte Daa fokus mot innvandringsspørsmålet. Daa holdt der foredraget ''[[Have Germanerne indvandret til Skandinavien fra nord eller syd?|Have Germanerne invandret til Skandinavien fra nord eller fra syd?]]'' Dette foredraget har av [[Svend Grundtvig]] blitt omtalt som gravtalen over den norske innvandringsteori.<ref name=":1" /> Daas negative holdning til innvandringsteorien kan skyldes hans personlige motsetningsforhold til [[Peter Andreas Munch|P. A. Munch]] og hans politiske synspunkter som tilhenger av [[Skandinavisme|Skandinavismen]]. I foredraget brukte Daa argumenter fra [[Etnologi|etnologien]]. Denne fagdisiplinen var relativt ny på dette tidspunktet og Daa var tidlig ute med å formulere klare hovedpunkter fra den nyere [[Evolusjonsteori|evolusjonstenkningen]] i norsk [[litteratur]].<ref name=":1" /> Daa trakk også inn argumenter av fysisk og geografisk art. Klimaet og topografien i området der Munch mente innvandringen hadde funnet sted var for ugjestmildt til at grupper bortsett fra reinsdyrnomader kunne livnære seg der over tid. Urskog og fjellstrøk ville gjøre det umulig for en stamme bestående av kvinner, barn, eldre og husdyr å ta seg fram i terrenget. Han stilte også spørsmålstegn ved hvorvidt stammen på sin vandring fra Russlands indre sletter kunne tilegne seg de nødvendige maritime kunnskapene som krevdes for å krysse [[Ålandshavet]] eller seile ned langs [[Helgeland|Helgelandskysten]].<ref>{{Kilde bok|tittel = Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre|etternavn = Dahl|fornavn = Ottar|utgiver = Universitetsforlaget|år = 1990|isbn = 82-00-01593-9|utgivelsessted = |sider = 80-81|kapittel = }}</ref>