Redigerer Ludvig Holstein-Ledreborg (avsnitt)

== Regjeringsleder ==
Etter [[systemskiftet]] i juli [[1901]] takket han nei til tilbudet om å bli regjeringsleder i den [[Ministeriet Deuntzer|første venstreregjering]], men da konflikten mellom [[Niels Neergaard]] og [[J.C. Christensen]] truet både forsvarssaken og det politiske system i det hele tatt, innvilget han etter kraftig overtalelse i august 1909 i at danne en regjering som skulle gjennomføre forsvarslovene.

Mellom Venstregruppene var det truffet en overenskomst om lovenes innhold, som kunne regne på støtte fra så stor en del av Højre at gjennomførelsen var sikret i begge ting. Men forutsetningen for overenskomsten var fra Venstres side den at det i spissen for ministeriet trådte en venstremann som var uberørt av de senere års gruppestridigheder. Det som bestemte Holstein til at tre i spissen, var ikke noen utpreget interesse for noen bestemt løsning av forsvarsspørsmålet, men ønsket om å unngå den fallitterklæring for det parlamentariske system og den dyptgående splittelse innenfor det gamle Venstre, som forsvarslovenes stranding ville ha hatt til følge. 

Den 16. august dannet han sitt ministerium, i hvilket J.C. Christensen inntrådte som forsvarsminister og Niels Neergaard og de fleste medlemmer av hans ministerium fikk sete. Forsvarslovene ble gjennomført ([[Forsvarsforliget 1909]]), hvorpår Christensen den 18. oktober inngav sin avskjedsbegæring, og Holstein, som hittil ikke hadde forbundet noen annen [[portefølje]] med konseilspesidiet, midlertidig overtok hans stilling. Men allerede 28. oktober trådte ministeriet tilbake. 

Ved finanslovforslagets først behandling oppstod det en konflikt mellem Højres representant [[Martin Madsen Halsted]] og Holstein, foranlediget ved dennes skarpe benektelse av at han, som av Højres ordfører i god tro påstått, hadde gjort dette partis tilslutning til forsvarsoverenskomsten til betingelse for å danne ministeriet. Konflikten munnet ut i et av Højre stilt forslag til en mistillitserklæring til konseilspresidenten, som ble vedtatt ved [[Det radikale Venstre|de radikales]] og sosialdemokraternes hjelp, og medførte hele ministeriets avgang. 

=== Fratreden, død ===
Etter sin tilbaketreden deltok Holstein ikke mer i det politiske liv. Holstein hadde således fremprovosert et flertall for ey mistilliusvotum som ble fremsatt av [[Det radikale Venstre]]. Holstein bad dernest [[Frederik VIII]] om å henvende seg til det parti hvis dagsorden hadde seiret. Nesten ubemerket i samtiden fikk Holstein herigjennom demonstrert gyldigheden av parlamentarisk statsskikk, og avsluttet dermed sin politiske karriere med en edel seier som for ettertiden må sies å være minst like så viktig som J.C. Christensens forsvarsforlik.

Han døde i 1912 på sit gods, i hvis park han også er begravet. Holstein var ikke dekorert med [[Dannebrogordenen]], som han formentlig har avslått å motta.