Redigerer Louvre (avsnitt)

=== Napoléon Bonaparte ===
Under [[Napoléon Bonaparte]] ble en nordlig fløy parallell til ''Grande Galérie'' påbegynt, og samlingen vokste ytterligere via erobringer fra franskokkuperte områder.<ref>Mignot, s. 52</ref> Som følge av [[Den franske invasjonen av Egypt|krigføringen i Egypt]] i 1798–1801 utpekte Napoléon museets første direktør, [[Dominique Vivant|Dominique Vivant Denon]]. Som hyllest til Napoléon selv ble museet omdøpt til «Musée Napoléon» i [[1803]], og nye ervervelser av spanske, østerrikske, nederlandske, og italienske verker kom til, enten som tyvegods eller grunnet egne avtaler som [[Tolentino-traktaten]], en fredsavtale som pave [[Pius VI]] ble tvunget til å undertegne etter den seierrike franske invasjon i Nord-Italia.<ref name="Alderson 25">Alderson, s. 25</ref> Etter det franske nederlaget i [[slaget ved Waterloo]] forsøkte de tidligere eierne av kunstverkene å få dem tilbake. Administratorene i Louvre var lite villige til å samarbeide, og skjulte mange verker i deres private samlinger. Som svar sende utenlandske makter sendebud til [[London]] for å søke støtte og hjelp, og mange objekter ble levert tilbake, selv en del som hadde vært restaurert ved Louvre.<ref name="Alderson 25" /><ref>Mignot, s. 69. I henhold til Mignot, [[Andrea Mantegna|Mantegna]]s ''Golgata'', [[Paolo Veronese|Veronese]]s ''Bryllupet i Kana'', og Rogier van der Weydens ''Bebudelsen'' ble ikke levert tilbake.</ref> I 1815 kom [[Ludvig XVIII av Frankrike|Ludvig XVIII]] endelig til enighet med Italia for å beholde slike kunstobjekter som Veroneses ''Bryllupet i Kana'' som ble byttet for en [[Charles Le Brun|Le Brun]] eller tilbakekjøp fra [[Alessandro Albani|Albani-samlingen]].