Redigerer Louise Michel (avsnitt)

== Hjemkomst til Frankrike ==
[[Fil:Black flag waving.svg|thumb|Den sorte fane som anarkismens symbol]]
[[fil:Louise-Michel.jpg|thumb|Louise Michel ga opphav til den sorte fane som anarkismens symbol‎]] 
Etter at ''kommunardene'' ble tildelt amnesti, vendte Louise Michel tilbake til Paris i 1880.<ref name="Workers Solidarity No 55" /> Med uforandrede revolusjonære holdninger, avholdt hun en offentlig tale den 21. november 1880. Michel fortsatte sine revolusjonære aktiviteter i Europa, og deltok på anarkist-kongressen i [[London]] i 1881, der hun ledet demonstrasjoner, holdt taler i større folkemengder, og ledet en libertariansk skole.

Ved én anledning ledet hun en demonstrasjon mot fattigdommen i Frankrike, til minne om Pariskommunen. Louise tok av seg den svarte silkeunderkjolen, festet den på et kosteskaft, og brukte den som fane for sine anarkistiske synspunkter. Dette er også den historiske bakgrunnen til anarkismens sorte fane som et politisk symbol.

Michel reiste rundt omkring i Frankrike og forkynte revolusjon. I 1883 ledet hun en gruppe demonstranter i Paris som ranet en bakeributikk. Hun ble dømt til seks års fengsel for handlingen, men ble løslatt i 1886 sammen med [[Pjotr Kropotkin]] og andre fremtredende anarkister.

Etter en kortere periode i frihet, ble hun igjen arrestert for å holde flammende politiske taler. Hun ble raskt løslatt, men fikk vite at hennes politiske motstandere hadde planer om å bruke psykiatri som politisk virkemiddel, og sperre henne inne i et [[psykiatrisk sykehus]]. Dette fikk henne til å flykte til [[England]] i 1890.

Hun vendte tilbake i 1895, og deltok i den politiske agitasjonen som var blitt fremprovosert i kjølvannet av [[Dreyfus-saken]] og justismordet mot [[Alfred Dreyfus]] i 1898. Etter denne saken deltok hun i en rekke konferanser og oppholdt seg blant venner i London.

Hun ble mange ganger arrestert under politiske demonstrasjoner, og ble igjen idømt en fengselsstraff på seks år. Hun ble løslatt etter tre år takket være inngrep fra [[Georges Clemenceau]], slik at hun fikk anledning til å besøke sin syke mor på dødsleiet. Hun var mer eller mindre konstant forfulgt av det franske politiet, og ble etter dette arrestert en rekke ganger for politisk agitasjon, selv om det bare var for kortere perioder.

Louise Michel døde den 10. januar 1905 på rom 11, Hotell Oasis, [[Marseille]], mens hun var på en turné i Frankrike og holdt foredrag om sine anarkistiske synspunkter. Hennes begravelse i Paris samlet en enorm forsamling som ikke kunne unngå å imponere samtiden. En rekke fremtredende talere holdt taler under begravelsen. Også stormesteren i [[frimureri|frimurerlosjen]] ''Losjen det Universelle Broderskap'' holdt tale i kirken denne dagen, og uttrykte sin takknemlighet over at losjens medlemmer fikk lov til å gi henne sin siste ære. Han beklaget at hennes stormfulle liv hadde hindret henne i å innvies i losjen (dette var noe så uvanlig som en frimurerlosje som var åpen for kvinner), som hun hadde besøkt et år før sin død.