Redigerer Lockerbie-saken (avsnitt)

==Ofrene==

===Passasjerer og besetning===

Alle de 243 passasjerene og de 16 besetningsmedlemmer ble drept. En skotsk undersøkelseskommisjon som åpnet 1. oktober 1990, fant ut at idet cockpiten brøt av blåste vindkast i tornadostyrke igjennom flykroppen, rev klær av passasjerene og forvandlet gjenstander som serveringsvogner til dødelige prosjektiler.  På grunn av den plutselige endringen i lufttrykket, ekspanderte de naturlige gassene inni passasjerenes kropper til opptil fire ganger deres normale volum, og forårsaket at [[lunge]]ne utvidet seg for så og kollapse. Mennesker og gjenstander som ikke var festet fast ble blåst ut av flyet og inn i en lufttemperatur på -45,5 °[[Celsiusskalaen|C]], og et fall på 9400 meter som varte i omtrent to minutter. Noen passasjerer som var festet med setebeltet ble sittende i flykroppen i setene sine og traff bakken i Lockerbie spent fast i setet.

Selv om passasjerene ville ha mistet [[bevissthet]]en på grunn av [[oksygen]]mangelen, mente rettsmedisinere at noen av passasjerene kom til bevisshet idet de nådde lavere, mer oksygenholdige høyder. [[Patologi|Rettspatolog]] Dr. William G. Eckert var blant dem som undersøkte resultatene av obduksjonene. Han mente at besetningen, noen av flyvertene samt 147 andre passasjerer overlevde eksplosjonen og lufttrykkendringen, og kunne ha vært i live idet de traff bakken. Ingen av disse passasjerene viste tegn på skade etter selve bomben eller dekompresjonen og oppløsingen av flymaskinen. En mor ble funnet holdende på babyen sin, to venner holdt hverandre i hendene, og en god del passasjerer klemte på [[krusifiks]]er. 

Dr. Eckert fortalte det skotske politiet at spesielle merker på pilotens tommel indikerte at han hadde holdt fast på stikka idet han gikk ned, og kan ha vært i live da han landet.
Kaptein McQuarrie og flightcrewet, ei flyvertinne og en del av førsteklassepassasjerene ble funnet fortsatt fastspent i setene sine inni neseseksjonen der den landet på et jorde ved kirken i landsbyen [[Tundergarth]]. Flyvertinnen var i live da hun ble funnet av en bondekone, men døde før hjelp kom til stedet. En mannlig passasjer ble også funnet i live, og helsemyndighetene mener at han kunne ha overlevd dersom han hadde blitt funnet før.

====Nasjonaliteter====
{|class="wikitable" 
|-bgcolor=ccccff
!rowspan=1|Nasjonalitet||colspan=1|Passasjerer||colspan=1|Besetning||colspan=1|Totalt
|-bgcolor=ccccff
|-valign=top
|{{flagg|Argentina}} [[Argentina]]||3||0||3
|-valign=top
|{{flagg|Belgia}} [[Belgia]]||1||0||1
|-valign=top
|{{flagg|Bolivia}} [[Bolivia]]||1||0||1
|-valign=top
|{{flagg|Canada}} [[Canada]]||3||0||3
|-valign=top
|{{flagg|Filippinene}} [[Filippinene]]||1||0||1
|-valign=top
|{{flagg|Frankrike}} [[Frankrike]]||2||1||3
|-valign=top
|{{flagg|India}} [[India]]||3||0||3
|-valign=top
|{{flagg|Irland}} [[Irland]]||3||0||3
|-valign=top
|{{flagg|Israel}} [[Israel]]||1||0||1
|-valign=top
|{{flagg|Italia}} [[Italia]]||2||0||2
|-valign=top
|{{flagg|Jamaica}} [[Jamaica]]||1||0||1
|-valign=top
|{{flagg|Japan}} [[Japan]]||1||0||1
|-valign=top
|{{flagg|Spania}} [[Spania]]||0||1||1
|-valign=top
|{{flagg|Storbritannia}} [[Storbritannia]]||40||1||41
|-valign=top
|{{flagg|Sveits}} [[Sveits]]||1||0||1
|-valign=top
|{{flagg|Sverige}} [[Sverige]]||2||1||3
|-valign=top
|{{flagg|Sør-Afrika|1994}} [[Sør-Afrika]]||1||0||1
|-valign=top
|{{flagg|Trinidad og Tobago}} [[Trinidad og Tobago]]||1||0||1
|-valign=top
|{{flagg|Tyskland}} [[Tyskland]]||3||1||4
|-valign=top
|{{flagg|Ungarn}} [[Ungarn]]||4||0||4
|-valign=top
|{{flagg|USA}} [[USA]]||169||11||180
|-valign=top
|'''Totalt'''||'''243'''||'''16'''||'''259'''
|}

===Studenter og familier===
35 studenter fra [[Syracuse University]] var med på hjemreisen etter et studierelatert opphold i London. 

En familie på fem var på vei fra [[New Delhi]] til Detroit, inkludert treårige Suruchi Rattan Dixit. De skulle opprinnelig reise på en annen flight som forlot Frankfurt tidligere på dagen, men et av barna hadde blitt akutt syk med pusteproblemer og flyet hadde derfor snudd i lufta. Familien ble overført til PA 103 i stedet. Suruchi bar en rød kurta og salwar for reisen – altså en kjole som gikk til knærne og tilhørende bukse. Hun vil for alltid bli husket for en lapp som ble funnet sammen med blomster utenfor rådhuset i Lockerbie:

''«Til den lille jenta i den røde kjolen som ligger her som gjorde reisen min fra Frankfurt så morsom.<br />Du fortjente ikke dette. Måtte Gud være med deg, Chas.»''

Ombord var også 20-årige Khalid Nazir Jaafar, som hadde flyttet med familien fra Libanon til Detroit der hans far drev et bilverksted. På grunn av sin libanesiske bakgrunn, og fordi han var på vei hjem etter å ha besøkt slektninger der, dukket Jaafar ofte opp både i etterforskningen og i de senere konspirasjonsteoriene.

===Amerikanske etterretningsoffiserer===
Det var minst fire etterretningsagenter fra USA på passasjerlisten, og det var også rykter om en femte. Tilstedeværelsen av disse mennene på PA 103 skulle senere gi grobunn for mange konspirasjonsteorier, blant andre der disse var sagt å skulle være terroristenes mål. De fire var Matthew Gannon, [[CIA]]s nestsjef for stasjonen i Beirut, major Chuck "Tiny" McKee, tilknyttet [[Defense Intelligence Agency]] (DIA) i [[Beirut]] og to menn som man antar var hver deres livvakt. De fire mennene hadde flydd sammen fra [[Kypros]] den morgenen. Man tror at major McKee var i Beirut for å finne de amerikanske gislene som ble holdt av [[Hizbollah]] på den tiden. Etter bombingen av PA 103 lekket kilder nær etterforskningen til journalister at et kart hadde blitt funnet i Lockerbie som viste mistenkte oppbevaringssteder for gisler, tegnet av McKee. Dette funnet ble aldri bekreftet i retten.

===Innbyggerne i Lockerbie===
På bakken ble 11 innbyggere i Lockerbie drept da vingene, fortsatt festet til en del av selve flykroppen, traff [[Sherwood Crescent]] nummer 13 i en hastighet på over 800 km/t og eksploderte. I et 47 meter langt og 12 meter bredt krater fordampet flere hus og deres grunnmurer, mens 21 andre hus ble så skadd at de måtte rives. En familie på fire, Jack og Rosalind Somerville og deres barn, døde da huset deres i Sherwood Crescent nummer 15 eksploderte. En ildkule reiste seg over husene og bevegde seg mot den nærliggende motorveien mellom Glasgow og Carlisle (A74) og brente biler i den sørgående filen, hvilket medførte at både gjennomreisende og fastboende trodde at det hadde skjedd en [[kjernefysisk nedsmelting|nedsmelting]] i [[kjernekraft|atomanlegget]] i [[Chapel Cross]] like ved. Det eneste huset som ble stående igjen i Sherwood Crescent tilhørte [[pater]] Patrick Keegans, Lockerbies [[romersk-katolsk]]e [[prest]].

I mange dager levde innbyggerne i Lockerbie med synet av døde kropper i hager og gater, mens kriminalteknikere jobbet med å fotografere og merke plasseringen av hver kropp for å senere avgjøre posisjonen og styrken til eksplosjonen i flyet ved å koordinere de enkelte passasjerenes opprinnelige sitteplass, skade og hvor de landet. Bunty Galloway, en innbygger i Lockerbie, fortalte:

«''En gutt lå i bunnen av trappen ned til veien.  En ung gutt med brune sokker og blå bukser på.  Senere på kvelden spurte svigersønnen min om å få et teppe for å dekke over ham.  Jeg visste ikke om han var død.  Jeg ga ham et lammeullsteppe og tenkte at det ville holde ham varm.  To jenter lå døde rett over veien, en av dem lå bøyd over et hagegjerde.  Det var akkurat som om de sov.  Gutten lå ved bunnen av trappen min i mange dager.  Hver dag da jeg kom tilbake til huset for å hente noen klær, lå han der.  «Gutten min er fortsatt der», brukte jeg å si til den ventende politimannen.  På lørdag taklet jeg det ikke mer.  «Du må få fjernet gutten min», sa jeg til politimannen.  Den kvelden ble han flyttet.''»

I strid med myndighetenes råd om å ikke reise til Lockerbie ankom mange av passasjerenes pårørende, de fleste fra USA, innen få dager for å identifisere sine kjære. Frivillige fra Lockerbie etablerte og bemannet døgnåpne kantiner der pårørende, soldater, politifolk og sanitetspersonell fikk gratis måltider, drikke og noen å snakke med. Innbyggerne i byen vasket, tørket og strøk alle klesplagg som ble funnet, slik at så mange gjenstander som mulig kunne bli gitt til de pårørende så snart politiet bestemte at de ikke hadde kriminaltekninsk verdi. BBCs skotske korrespondent, Andrew Cassel, meldte på 10-årsmarkeringen for bomben at innbyggerne i Lockerbie hadde «åpnet sine hjem og hjerter» for de pårørende, og at bånd som ble knyttet holder den dag i dag.