Redigerer
Livssynshumanisme
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Livssynshumanismen i Skandinavia== Livssynshumanismen eller human-etikken har også en historie i [[Skandinavia]]. [[Human-Etisk Forbund]] er den eldste og største av de nordiske humanistorganisasjonene, men det finnes søsterorganisasjoner i Finland (Suomen Humanistiliitto (Humanist Union of Finland) og Vapaa-ajattelijain liitto ry (the Union of Freethinkers of Finland)), Sverige ([[Humanisterna]]) og Island (Sidmennt). I Danmark finnes [[Humanistisk Samfund]], stiftet i 2008. Den kjente danske pedagogen K. Grue-Sørensens lærebøker i pedagogikk, omtaler humanismen på følgende måte: :«Humanismen betyder en anskuelse der betoner det menneskelige, hvilket igjen vil sige menneskets værdi og værdighed i dets egenskab af menneske ... I denne sidste henseende sættes en humanistisk livsoppfattelse i modsætning til en religiøs eller teologisk livs- og tilværelsestydning.»<ref>K. Grue-Sørensen, ''Almen pædagogik'', Gjellerup, 1974, ISBN 87-13-01881-7.</ref> Danske Gyldendals populære oppslagsbok ''Religion/Livsanskuelse'' skriver under stikkordet humanisme: :«Livsanskuelse som bygger på rent humant grunnlag, dvs. afstår fra å udlede sine grundsætninger fra troen på en oversanselig, guddommelig virkelighed. Humanismen opstår og udvikles således i en stadig opposition til absolutistiske og religiøst begrunnede livsanskuelser...»<ref>Stefansson, Finn; Sørensen, Asger; Matthison-Hansen, Else (1979): ''Religion/livsanskuelse'', Gyldendals røde opslagsbøger, Gyldendal, ISBN 87-01-75231-6.</ref> Den norske [[humanetikk|humanetiske humanisme]] (humanetikk) med bakgrunn i [[Human-Etisk Forbund]] (HEF) har helt fra [[Kristian Horn]]s tid sett seg selv, og blitt sett som stående i opposisjon til de religiøse livssyn og spesielt [[kristendommen]]. Denne forståelse samsvarer også med den legendariske kirkehøvding [[Eivind Berggrav]]s syn på humanismen. Han hevdet at kristendom og humanisme er to atskilte livssyn og at kristendommen har fått en konkurrent i humanismen. Allerede i ''[[Samtiden]]'' (hefte 8/1950) skrev han en lengre artikkel om emnet, seks år før Human-Etisk Forbund ble dannet, hvor han blant annet sa følgende: :«Forskjellen mellom dem [humanisme og kristendom] kommer klarest frem når vi ser at det som for humanismen er det første og det egentlige, nemlig mennesket, for kristendommen er nummer to.» Ikke alle deler Berggravs oppfatning. [[Nansenskolen]], som gjenintroduserte begrepet ''humanisme'' i Norge på 1930-tallet, ser humanismen som en strømning som favner på tvers av religioner og livssyn. Grunnleggerne [[Anders Platou Wyller]] og [[Kristian Schjelderup]] var begge kristne humanister. I boken ''Kjempende humanisme'' presenterer Wyller sine visjoner om menneskeverd og kristen humanisme. [[Dag Hareide]] mener at «ulike religioner, livssyn kan brukes som begrunnelse for de humanistiske holdningene, og at humanismen har i europeisk historie i hovedsak vært knyttet til religiøse begrunnelser»: :«Slik kan det lages mange adjektiver foran humanisme: buddhistisk humanisme, sosialistisk humanisme, kristen humanisme. Det gir også mening å si «livssynshumanisme», som jeg ser flere i HEF bruker. Da gjør man humanismen til et livssyn. Men det betyr ikke at man nødvendigvis er «mer humanist» enn andre»<ref>[http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=7872 «HEF kan ikke annektere humanismen»], Fritanke.no</ref> En samlende og samlet framstilling av den norske livssynshumanismen foreligger ikke. Verken [[Kristian Horn|Horn]] eller andre framtredende medlemmer skrev noen autoritativ presentasjon av det human-etiske livssynet. Det vises likevel gjerne til [[Corliss Lamont]]s bok ''The Philosophy of Humanism'' (1949) som etter initiativ fra Human-Etisk Forbund ble utgitt på norsk i [[1988]] (''Det humanistiske livssyn''). Der heter det sammenfatningsvis at «Humanisme er en overnasjonal filosofi for alle mennesker og med universell gyldighet.» I forordet skriver filosofen og livssynshumanisten [[Anfinn Stigen]] om dette verket: :«Helt siden det først kom ut, har det vært regnet nærmest som humanistenes bibel, vel å merke ikke i betydningen i hellig og uangripelig skrift, men som den mest autoritative framstilling av det humanistiske livssyn.» Lamont posisjon er en [[naturalisme|naturalistisk]] humanisme, som «innebærer et verdenssyn der naturen er alt, der det ikke finnes noe overnaturlig, og der mennesket er en integrert del av naturen». «Naturen og naturlovene er alt som eksisterer». En [[gud]] eller guder har ingen plass i dette kosmos. Boka tilbakeviser således enhver «tro på en personlig Gud og en personlig udødelighet.» «Biologien har bevist at mennesket og alle andre livsformer er et resultat av en uendelig lang utviklingsprosess som strekker seg over minst tre milliarder år, og ikke av en overnaturlig, guddommelig skaperakt». Fordi mennesket er en del av en natur som ikke har noe mål, står det fritt til å velge sin egen vei. Mennesket er sin egen målestokk. «Humanistens siste appelldomstol er hans egen [[samvittighet]] og tankeevne, slik den er utviklet i lys av humanistisk etikk». Boka avsluttes slik: «Det humanistiske livssyn tildeler mennesket intet mindre enn den oppgave å være sin egen redningsmann og frelser.» Derfor setter Human-Etisk Forbund det selvstendige og ansvarlige menneske i sentrum. Forbundet baserer sin virkelighetsforståelse og etikk på menneskelig fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, men også følelser og medmenneskelighet. I dette humanistiske livssyn inngår ofte en forpliktelse til [[menneskerettigheter|menneskerettighetene]] som uttrykk for sentrale og felles menneskelige verdier og idealer. Menneskerettighetene anses også å være et godt vern for menneskelig verdighet og mangfold. Selv om livssynshumanister ikke har monopol på menneskerettighetene, passer disse etiske prinsippene i et humanistisk livssyn fordi de ikke inneholder noen begrunnelseshenvisning til det guddommelige. Slik sett mener de at menneskerettighetene er sekulære. Det er ellers karakteristisk for mange livssynshumanister, også i Norge, at man ikke ønsker noen endelig autoritativ fremstilling av det humanistiske livssyn fordi dette ville innebære etablering av en ny autoritet. De sekulære humanistiske prinsipper forutsetter at individene gjør selvstendige vurderinger av de moralske utfordringer de står overfor. Dessuten vil de etiske posisjoner man bør innta, utvikles i lys av vår viten som stadig utvides og fornyes. Dette har ikke forhindret Human-Etisk Forbund fra å drøfte og å fastsette et «Norsk humanistmanifest 2006». [[Sosialhumanistene]] representerer en nyere humanistisk retning: :«Sosialhumanisme er et begrep som betegner den sosialfilosofi og ideologi som danner grunnlaget for Sosialhumanistene som organisasjon. Innen tenkningens historie skiller denne retningen seg fra den mer tradisjonelle humanistiske praksis ved at det settes tydeligere fokus på mennesket som samfunnsindivid. :I sosialhumanismen anses det at det enkelte individs velferd og trygghet er knyttet til et sosialt system. Dette er et solidarisk perspektiv og innebærer at man i egenskap av sin plass i en gruppe virker til det beste for denne. Dette solidaritetsaspektet gjelder også mellom grupper, samfunn og nasjoner. :Satt opp mot andre retninger det er nærliggende å sammenligne sosialhumanismen med, så er det naturlig å se sosialhumanismen som en mer sosiologisk og formålstjenlig retning. :Sosialhumanismens hovedmål er det enkelte individs velferd i et inkluderende samfunn. Denne velferden inkluderer forestillingen om frihet, likestilling, toleranse, sosial rettferdighet og et økologisk og materielt grunnlag for utvikling av kultur. :Sosialhumanismens prinsipper veiledes av bestemte teoretiske antakelser: (1) at det enkelte individ er et produkt av arv og miljø, (2) at det eksisterer som et samspill av sosiale forhold, (3) at menneskets utvikling hviler på og realiseres innenfor visse sosiale forutsetninger og (4) at sosiale forutsetninger avhenger av et økologisk og materielt grunnlag og fellesskapets tilgang til og nyttiggjøring av dette.»<ref>[http://www.sosialhumanistene.no/sosialhumanisme.php Sosialhumanistenes nettside om sosialhumanisme] {{Wayback|url=http://www.sosialhumanistene.no/sosialhumanisme.php |date=20090415112127 }}</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon