Redigerer Liechtensteins historie (avsnitt)

== Liechtenstein under de to verdenskrigene ==
[[Fil:Planken1.png|thumb|Beliggende i Alpene er Liechtenstein er fjellrikt land, her Planken.]]
Inntil første verdenskrig var Liechtenstein sterkt forbundet med dobbeltmonarkiet [[Østerrike-Ungarn]]. Etter at dette ble oppløst knyttet Liechtenstein seg sterkere til [[Sveits]], tok i bruk deres valuta og inngikk en tollunion. 

I [[1919]] signerte Liechtenstein og Sveits en avtale hvor Sveits påtok seg å representere Liechtensteins interesser på diplomatisk og konsulært nivå i land hvor Sveits hadde representasjon og Liechtenstein ikke.

I løpet av våren 1938, rett etter [[Anschluss|annekteringen av Østerrike]] av [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] abdiserte den 84 år fyrst [[Franz I av Liechtenstein|Franz I]], og lot sin 31 år gamle slektning, [[Franz Josef II av Liechtenstein|Franz Josef]], være sin etterfølger. Mens Franz I hevdet at alderdom var hans grunn for å gå av er det antatt at han ikke noe ønske å være på tronen ''om'' Tyskland også svelget Liechtenstein. Hans hustru, som han giftet seg med i [[1929]], var en rik [[jøder|jødisk]] kvinne fra [[Wien]] og lokale [[Nasjonalsosialisme|nazister]] i Liechtenstein hadde allerede utpekt henne som deres jødiske «problem». Selv om Liechtenstein ikke hadde et offisielt naziparti, hadde nazisympatier vokst i årevis innenfor landets Nasjonale unionistparti.<ref>{{Kilde www |url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,759431,00.html |tittel=Nazi Pressure? – Time.com |besøksdato=2008-10-06 |arkiv-dato=2013-07-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130721035152/http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,759431,00.html |url-status=død }}</ref>

Fyrst Franz Josef II ble den første fyrste av Liechtenstein i historien som bodde fast i Liechtenstein.

I løpet av den andre verdenskrigen opprettholdt Liechtenstein sin nøytralitet mens familieskatter innenfor krigssonen ble fraktet til Liechtenstein og til London for sikker forvaring. Da krigen var over, forsøkte [[Tsjekkoslovakia]] og [[Polen]] å overta det de betraktet som tyske besittelser, og eksproprierte hele Liechtensteins arvelige landområder og eiendeler i [[Böhmen]], [[Mähren]] og [[Schlesien]] — fyrstene av Liechtenstein hadde levd i [[Wien]] inntil ''[[Anschluss]]'' i [[1938]]. Ekspropriasjonene, som fortsatt bestrides juridisk i [[Den internasjonale domstolen]], omfatter over {{formatnum:1600}} kvadratkilometer (600 mi.²) av jordbruk- og skogsland, foruten flere familiefestninger og palasser. Borgere av Liechtenstein ble også forbudt å reise til Tsjekkoslovakia i løpet av [[den kalde krigen]].

Liechtenstein ga [[Politisk asyl|asyl]] til rundt fem hundre soldater fra [[den russiske frigjøringsarméen]] (en russisk [[kollaboratør]]styrke innenfor tyske [[Wehrmacht]]) ved krigens slutt. Dette er minnet ved et monument i grensebyen [[Hinterschellenberg]] som er markert på landets [[turistkart]]. Å gi asyl var ingen liten sak, da landet var fattig og hadde problemer med å fø og ta vare på en såpass stor gruppe flyktninger. Til slutt aksepterte [[Argentina]] å gi fast oppholdstillatelse til asylsøkerne. I kontrast sendte [[Storbritannia]] russere som kjempet på tysk side tilbake til [[Sovjetunionen]], se ''[[Operasjon Keelhaul]]''.