Redigerer Licinius (avsnitt)

== Ettermæle og karakter ==
[[Fil:Licinius gold multiple CdM Beistegui 232.jpg|thumb|Licinius og hans sønn og arving preget på gullmynt.]]
Konstantin gjorde alt han kunne for å svartmale Licinius ettermæle. Et virkemiddel var å få spredt fortellinger om Licinius’ påståtte grusomhet. Det ble sagt at han hadde fått drept Severianus, sønn av keiser Severus, foruten også Candidianus, sønn av Galerius.<ref name="Gibbon" /> I tillegg kom henrettelsen av hustru og datter av keiser Diocletian, som hadde flyktet fra hoffet til Licinius før tatt til fange ved Thessaloniki. Licinius var en hard hersker, slik også Konstantin var det, men ansvaret for mange av mordene kan nok i like stor grad skyldes Konstantins keiserlige [[propaganda]].

En annen måte å sverte Licinius på var å framstille ham som en fiende av kristendommen. Det var ikke tilfelle. Samtidige bevis antyder at han var en engasjert tilhenger av den kristne tro.<ref name=" Canduci125" /> Han hadde støttet [[Milanoediktet]] og gitt kristne tilbake rettigheter i sin halvdel av riket. Han benyttet også kristne symboler på sine krigsfaner, og forsøkte å regulere affærene til det kristne presteskapet, akkurat som Konstantin gjorde. Hans hustru var en henført kristen,<ref>Leithart, Peter J. (2010): ''Defending Constantine: The Twilight of an Empire and the Dawn of Christendom'', s. 101</ref> og det er også mulig at Licinius lot seg døpe,<ref name=" Canduci125" /> mens Konstantin ikke lot seg døpe før han lå på sitt dødsleie.

Kirkehistorikeren [[Eusebius av Cæsarea]], som skrev under Konstantins styre, formidlet Konstantins propaganda, lot Licinius anklage for å ha utvist kristne fra hoffet, blandet seg inn i kirkens interne prosedyrer og organisering, hvilket også Konstantin gjorde.<ref>Gearey, James Richard (1999): [http://dspace.ucalgary.ca/bitstream/1880/25021/1/47942Gearey.pdf «The Persecution of Licinius»] {{Wayback|url=http://dspace.ucalgary.ca/bitstream/1880/25021/1/47942Gearey.pdf |date=20141220045723 }} (PDF), se kapittel 4.</ref> I henhold til Eusebius var Licinius en mann som hyklet sympati for kristendommen, men som til sist avslørte sin blodtørstige hedenske vesen og ble første stoppet av den rettskafne Konstantin.<ref name=" Canduci125" /> Etter hans død ble hans minne merket med skjensel; hans statuer ble revet ned og til sist ble ved edikt alle hans lover og juridiske domsavgjørelser opphevet.<ref name="Gibbon" />