Redigerer Liberalisme (avsnitt)

== Den industrielle revolusjon ==
I løpet av [[1700-tallet]] ble liberalismen den styrende ideologien (eller blant de største opposisjonelle ideologiene) i praktisk talt alle utviklede land. Grunnet den eksplosive økonomiske veksten i kjølvannet av fremveksten av den industrielle mellomklassen, ble uttrykket liberalisme gjenstand for en rivende utvikling. Enkelte steder fortsatte liberalistene å holde på den opprinnelige liberalismen fra 1700-tallet, som fokuserte på at statens eneste oppgave var å sikre et fritt [[næringsliv]] og sikre det samme næringslivet mot svingninger i [[valuta]]en og krig/vold. Disse tankene er i dag langt på vei erstattet med mer [[sosialliberalisme|sosialliberale]] ideer, men man kan fremdeles finne liknende tankegods, for eksempel i det lille norske partiet [[Liberalistene]] som stilte landsdekkende ved stortingsvalget i 2017<ref>{{Kilde www|url=http://www.liberaleren.no/2016/11/10/liberalistene-blir-et-landsdekkende-parti-ved-valget-i-2017/|tittel=Liberalistene blir et landsdekkende parti ved valget i 2017|besøksdato=2017-02-16|dato=2016-11-10|verk=Liberaleren}}</ref>. Dette tankesettet kalles i dag ofte [[libertarianisme]], selv om enkelte grupperinger forsøker å unngå denne betegnelsen.{{efn|Et eksempel på en slik gruppering, er tilhengere av [[Ayn Rand]]s [[filosofi]], [[Objektivisme]], som trass i sin radikale form for liberalisme avviser å kalle seg libertarianere, og også kritiserer libertarianismen sterkt. Se for eksempel Peter Schwartz' «Libertarianism: The Perversion of Liberty».}} Andre betegnelser som brukes, er [[klassisk liberalisme]] eller [[laissez-faire]]-liberalisme.

Under industrialiseringen kom nye tenkere{{hvem}} til som så staten som et virkemiddel til sosial fremgang og som derfor ønsket at staten skulle bruke ressurser på å motarbeide [[fattigdom]] og sykdom og liknende. De gikk med andre ord bort fra tanken om at all statlig innblanding i privatlivet var rettighetskrenkende. Dette tankesettet førte til at det liberale politiske miljøet ble splittet, og den nye retningen ble kalt [[sosialliberalisme]]n. Medlemmer i [[Venstre]] i [[Norge]] vil som oftest omtale seg som sosialliberale, eller bare liberale, i likhet med blant annet [[Radikale Venstre]] i [[Danmark]] og [[Liberaldemokratene (Storbritannia)|Liberaldemokratene]] i [[Storbritannia]].