Redigerer Lerchendal gård (avsnitt)

=== Bygningskonstruksjon og arkitektur ===
[[Fil:Lerchendal frontispice 1.jpg|miniatyr|left|Innsiden av taket viser spor etter frontispisen mot vest {{Byline|Dag Nilsen}}]]
[[Fil:Lerchendal west facade with frontispiece.jpg|miniatyr|Vestfasaden med rekonstruksjon av frontispisens plassering, størrelse og takvinkel. Oppmåling S. Muri. Rekonstruksjon: D. Nilsen]]

Hovedbygningen er en [[Lafteverk|laftet]] tømmerbygning i to etasjer, med stående utvendig panel. Den har et høyt [[valmtak]], tekket med krum, rød [[tegl]]sten. Første etasjes [[Arealberegning av bygninger#Definisjoner|bruttoareal]] er 266&nbsp;m², [[Arealberegning av bygninger#Definisjoner|nettoareal]] er 226&nbsp;m²; andre etasjes tilsvarende mål: 292&nbsp;m²/262&nbsp;m². Loft og kjeller er ikke arealberegnet.

Det er ikke kjent hvem som var arkitekt for bygningen, men arkitekturhistorikeren professor [[Erling Gjone]] mente det «neppe kunne være tvil om» at det var [[Heinrich Kühnemann]] som sto for utforming og oppføring.<ref name="Gjone 373">Gjone (1967), s. 373</ref> Kühnemanns fortolkning av [[Barokken|barokk]] og [[rokokko]] kan sees både i fasadeoppbygging og detaljer.<ref>Fasting (1997), s. 92</ref> Han var på den tiden [[oldermann]] i snekkerlauget og ble benyttet som arkitekt for flere av de storslåtte bygningene som ble oppført for den velhavende handelsstand og andre rikfolk i Trondheim.<ref>Sørensen, E. (1983) «Kühnemann, Heinrich». I: ''Norsk kunstnerleksikon'', b. 2 H–M, s. 672. [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120524004 e-bok fra bokhylla.no]</ref>

Fasaden mot hageanlegget i vest er strengt symmetrisk oppbygd, mens symmetrien er brutt på fasaden mot tunet i øst. Her er det en kjøkkeninngang på den ene siden av den sentralt plasserte [[loggia]]en. Dermed er vinduene også forskjøvet. Dette kan være gjort av Lerche. Da bygningen sto på Steindal, kan kjøkkenet ha vært i en sidebygning.<ref name="Gjone 373" />

Hovedbygningen på Lerchendal skiller seg ut fra samtidige herskapshus i Trøndelag og omegn. De hadde vanligvis en midtgangsplan; en langstrakt, smal grunnplan med en gang tvers gjennom huset på midten. Der var hovedtrappen plassert. På begge sider av gangen var det ofte rom som opptok hele bygningens bredde. Taket hadde i alminnelighet en [[Ark (tak)|ark]] over hovedinngangen og var ofte utformet som [[seteritak]], slik som på [[Bakke gård]].<ref name="Gjone 368" /> Lerchendals hovedbygning har med sin forholdsvis korte og brede form og det høye, tunge valmtaket et helt annet preg. Frem til slutten av 1800-tallet hadde bygningen et noe lettere preg. I en branntakst fra 1868 står det om taket at det hadde «en [[Frontispis (arkitektur)|Frontespice]] og 2 [[Kobbhus|Kaabhuse]]».<ref name="takst 1868">Branntakst 24. august 1868. ''Branntakstprotokoll 1862–74'', s. 209–211. Lensmannen i Strinda</ref> De to kobbhusene mot øst er der fortsatt, men frontispisen mot vest var allerede fjernet da neste branntakst ble foretatt, i august 1898.<ref name="takst 1898">Branntakst 30. august 1898.  ''Branntakstprotokoll 5, 1890–1903'', s. 205–206b. Lensmannen i Strinda.</ref>

I 1989 tok arkitekturprofessor [[Kerstin Gjesdahl Noach]] initiativet til å undersøke branntakstenes informasjon om frontispisen på taket. På mørkloftet ble undersiden av taket undersøkt og tydelige spor etter frontispisen ble funnet og registrert.<ref>[http://www.arkivportalen.no/arkivportalen-web/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-NTNU_arkiv000000025355&aktivArkivFane=detaljer Lerchendal-arkivet i arkivportalen.no. Mappe 0008: Frontispise]</ref>

I branntaksten fra 1868 sto det også om en «hvælvet Kjelder» med nedgang fra kjøkkenet. Nedgangen til kjelleren var senere dekket til, og i 1989 var den ukjent både for stedets vaktmester og for komiteen for Lerchendals bygningsantikvariske undersøkelser og restaurering. Deler av gulvbelegget på kjøkkenet ble likevel fjernet, nedgangen funnet og hvelvkjelleren registrert. Vitenskapsakademiet vurderte å bruke kjelleren som «klubbrom», men ble frarådet dette i NOVs sluttrapport. Kjelleren var for trang og uten skikkelig ventilasjonsmulighet.<ref>''Lerchendal hovedgård : bygningsantikvarisk dokumentasjon og vurdering''. I arkivportalen.no(? Sjekker med DORAbiblioteket)</ref> Kjellerlemmen er synlig i kjøkkenet, men ikke i bruk.[[Fil:Lerchendal drawing basement.jpg|thumb|1868: «Under Huset en hvælvet Kjelder, hvortil Nedgang fra Kjøkkenet»<br /><small> Skisse utarbeidet av gruppen NOV</small>]]