Redigerer Lepping (avsnitt)

=== Flathet ===
[[Fil:Surface plate.jpg|thumb|Et flatt bord (250 mm x 250 mm) som kan brukes som flathetsreferanse.]]
Den enkleste metoden for måling av flathet er ved hjelp av en høydemåler som plasseres på en flat referanseflate. Arbeidsstykket settes så opp på tre ben, og man prøver å finne minste høydevariasjon ved å justerer benene.{{Utdyp}} På denne måten kan man finne en TIR-måling (engelsk ''total indicator reading'') på parallellisme.{{Utdyp}} Flathet er enklere å måle med en koordinat-målemaskin. Imidlertid kan ingen av disse metodene måle flathet mer presist enn om lag 2.5&nbsp;µm.

[[Fil:OpticalFlats157-03.jpg|miniatyr|Optiske flater i en treboks.]]
En annen metode som brukes med leppede deler er refleksjon og interferens med monokromatisk lys.<ref>{{Kilde bok|tittel=[[Amateur Telescope Making|Amateur Telescope Making, Book Three]]|etternavn=English|fornavn=R. E.|utgiver=Scientific American|isbn=|redaktør-etternavn=Ingalls|redaktør-lenke=Albert Graham Ingalls|kapittel=Optical Flats}}</ref> En monokromatisk lyskilde og en optisk flate er alt som trengs. Den optiske flaten, et stykke gjennomsiktig glass som selv har blitt leppet og polert på en eller begge sider, plasseres på overflaten til det leppede arbeidsstykket. Det monokromatiske lyset skinner så ned gjennom glasset. Lyset vil reflekteres av arbeidsstykket, og gapet mellom arbeidsstykket og den polerte overflaten vil forstyrre lyset og skape lyse og mørke frynser kalt Newtons ringer. Hver frynse eller "bånd" representerer en endring på en halv bølgelengde i bredden på gapet mellom glasset og arbeidsstykket. De lyse båndene viser høydekoter ([[isoplett]]er) som et kart over overflaten av arbeidsstykket, og kan lett tolkes for flathet. Tidligere har det vært vanlig å bruke en [[helium]]<nowiki/>lampe eler -rør som lyskilde, i dag er det mer vanlig å bruke monokromatisk lys fra en lavtrykks natriumlampe. For en mer grundig beskrivelse av fysikken bak denne metoden, se artikkelen om [[interferens]].