Redigerer Lemen (avsnitt)

== Trusler ==
Det synes ikke å være noen alvorlige trusler mot bestanden av lemen. Det har blitt påstått at langvarig, hard beiting fra [[sau]] og [[rein]] i fjellet kan endre sammensetningen av [[plantesamfun]]nene og muligens også innholdet av [[antibeitestoff]]er i plantene, og at dette kan påvirke bestanden av lemen negativt.<ref>Högstedt & Seldal 1996, Skancke 1997</ref> Nyere forskning viser derimot at slik beitetrykk har ingen effekt på lemenbestander<ref>Klemola, Norrdahl & Korpimäki 2000</ref>.

Lemen  er spesielt tilpasset et liv snøen, og lever i store kolonier på snødekket mark langt opp på fjellet. Undersøkelser utført av [[Rolf Anker Ims]] (professor biologi ved Universitetet i Tromsø) viser at lemen yngler om vinteren og at populasjonen øker<ref name="forskning"/>. Han har ledet undersøkelser  på 109 steder i Øst-Finnmark i årene rundt 2007 av antallet lemen og mus. Studiene viste at lemmen økte i antall, mens gråsidemus som også ble undersøkt, minket i antall<ref name="forskning" />. Det viste seg å være en sammenheng mellom lemenpopulasjonene og høyde over havet de levde: Jo høyere over havet, desto mer vokste populasjonen gjennom vinteren. Dette tyder på at steder med stabil vinterforhold er gunstig for lemen<ref name="forskning" />. Lemen har store muligheter for å vokse mye i antall fordi de får mange unger og blir tidlig kjønnsmodne. Vinterforholdene ser ut til å være av større betydning enn andre faktorer som mattilgang og rovdyr<ref>[http://www.newscientist.com/article/dn19982-plagues-of-lemmings-driven-by-winter-breeding.html#.UwDtsc6GdxM] http://www.newscientist.com Plagues of lemmings driven by winter breeding</ref><ref name="AP"/>.

Med milde vintere og væromslag får lemen og andre smågnagere som lever under snøen vanskeligere forhold. Når mildværet kommer tiner snøen og det danner seg gjerne is over bakken. Dermed blir det vanskeligere for smågnagere som lemmen å finne mat under snøen<ref name="AP"/>. Dette har ført til færre lemenår. Det kommer stadig sjeldnere lemenår i store deler av Norge. Da undersøkelense av lemmen ble gjort i Finnmark i 2007 hadde det ikke vært lemenår siden 1978. På [[Finse]] i [[Vestland fylke]] har det ikke vært toppår siden 1990-tallet<ref name="forskning" />.

Smågnagerårene er viktig for økosystemene fordi disse er føde for større rovdyr. Flere av disse er rødelistede rovfugler som [[ugler]], [[våk]] og [[falk]]. [[Snøugle]] hekker bare i lemenår. Når smågnagerne ikke lenger har de store bestandsøkningene med noen års mellomrom, blir dette en økologisk trussel for disse rovdyrene<ref name="AP" />.

=== Status ===
Lemen er ikke inkludert i noen [[rødliste]]r, verken nasjonalt eller internasjonalt, og den er heller ikke listet spesielt i forbindelse med noen av de aktuelle konvensjonene. Lemen er imidlertid en [[ansvarsart]] for Norge, ettersom en så stor andel av totalbestanden finnes i her.

=== Forvaltningstiltak ===
For å kunne påvise endringer på stor skala i nivå og svingninger i bestanden av lemen må det gjennomføres langvarig overvåking av smågnagerbestanden i utvalgte høyereliggende områder. Dette gjøres i dag i [[Dividalen]] ([[Troms]]), [[Børgefjell]] ([[Nord-Trøndelag]]), [[Åmotsdalen]] ([[Sør-Trøndelag]]), [[Gutulia]] ([[Hedmark]]) og [[Møsvatn]] ([[Telemark]]) som en del av [[Program for terrestrisk naturovervåking]] (Framstad 1996), samt ved [[Finse]] på [[Hardangervidda]] (Framstad m.fl. 1997).