Redigerer Lars Gule (avsnitt)

== Reise til Libanon og fengselsdom ==
I januar 1977 startet Gule en reise fra Norge som var ment å ta ham gjennom store deler av Midtøsten. I første omgang var målet Libanon, hvor de fleste trodde situasjonen var i ferd med å normalisere seg etter halvannet år med borgerkrig. Gule hadde sympati for palestinernes sak og engasjerte seg i organisasjonen ''Den demokratiske fronten for frigjøring av Palestina'' ([[Demokratisk front for frigjøring av Palestina|DFLP]]), en palestinsk gruppe som også har brukt terror som virkemiddel. Han har i ettertid avvist intensjonen om å delta i terrorisme og beskriver sitt engasjement som «antiimperialistisk».<ref name="Emberland92">{{Kilde artikkel|tittel=Norges første internasjonale terrorist|publikasjon=HUMANIST|url=|år=1992|dato=|forfattere=Terje Emberland|via=|bind=|hefte=1|sider=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://larsgule.wordpress.com/2016/12/25/terrorist-ekstremist/|tittel=Terrorist? Ekstremist?|besøksdato=26.12.2016|forfattere=|dato=25.12.2016|forlag=|sitat=}}</ref>

Etter en viss våpenopplæring og instruksjon i hvordan man setter sammen tidsinnstilte bomber, skal DFLP ha bedt Gule om å gjennomføre en aksjon i Israel, tenkt gjennomført i begynnelsen av juni 1977, som markering av tiårsdagen for [[seksdagerskrigen]] og at palestinerne fortsatt var uten en egen stat.

Gule har forklart at DFLP foreslo tre ulike mål for ham: Bombeangrepet skulle enten skje i en fotgjengerundergang i [[Tel Aviv]], i [[President Hotell]] i [[Jerusalem]] eller utenfor et leilighetskompleks med gassbeholdere på utsiden i et «borgerlig nabolag». Han avviste disse målene da han var skeptisk til det som kunne anses som en ren terrorhandling. «Mistenkte hadde gjort det kjent for sine oppdragsgivere at han ikke ønsket å ta menneskeliv. Hensikten med eksplosjonen var å markere 10-årsdagen for krigen i 1967, styrke palestinernes kampvilje og moral,» sa han senere til norsk politi.<ref>Forhørsrapport skrevet av politibetjent Nils Drolsum, 8.11. 1977</ref><ref>{{Kilde|Tveit|side=620|år=1996|ref=harv}}</ref> Han fikk imidlertid ikke til noen diskusjon med DFLP om en mer symbolsk aksjon.<ref name="Emberland92" />

Gule måtte selv velge målet for operasjonen ved en eventuell ankomst til Israel. Fordi det ikke var mulig å reise direkte fra Libanon til Israel, skulle Gule reise hjem til Norge hvor han også skulle anskaffe et nytt pass, før han reiste videre til Israel etter noen uker. Han fikk en flybillett til Europa og 1&nbsp;300 US dollar fra DFLP, til dekning av øvrige reiseutgifter.<ref>{{Kilde|Tveit|side=610-622|år=1996|ref=harv}}</ref>

Khaled Nazzal, den ansvarlige for [[Ma'alot-massakren]], var Gule sin føringsoffiser.<ref>{{Kilde|Tveit|side=622|år=1996|ref=harv}}</ref>

Da Gule den 6. mai skulle forlate Libanon med kurs for Norge, fant en kontrollør på flyplassen i [[Beirut]] cirka 750&nbsp;gram av sprengstoffet [[semtex]]<ref>{{Kilde bok|forfatter=Thoresen, Knut Flovik|tittel=NORDMENN I KRIG|forlag=Historie & Kultur|utgivelsesår=2019|isbn=82-8323-025-3}}</ref> skjult i permene på bøker Gule hadde i sin ryggsekk. Han ble overlevert til den libanesiske etterretningstjenesten og etter avhør hvor også tortur ble benyttet,<ref name="Emberland92" /><ref>[http://www.fritanke.no/upload/2006/nr01/fri_tanke_0106.pdf Fri Tanke]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - Intervju med Lars Gule i nr. 1, 2006.</ref> tilsto han sitt samarbeid med DFLP. Gule har forklart at [[tortur]]en blant annet omfattet slag under fotsålene og trusler om likvidering.<ref>Intervju med Gule i ''Gateavisa'' nr. 2, 1978.</ref><ref>{{Kilde|Tveit|side=613-615|år=1996|ref=harv|kommentar= Tveit bygger blant annet på avisoppslag, politirapporter, intervjuer med Gule og Gules notater fra fengslet.}}</ref><ref name="Emberland92" /> Gjennom avhørene framkom det at Gules ryggsekk også inneholdt [[fenghette]]r og fire brev. Tanken var at brevene skulle sendes til israelske aviser etter bombeaksjonen for å forklare bakgrunnen for operasjonen.<ref name="Emberland92" />

Gule ble dømt til et halvt års [[fengsel]] i [[Libanon]] og en bot for «ulovlig besittelse av våpen» (sprengstoff). Han ble frifunnet for forsøk på å gjennomføre terrorhandlinger ved hjelp av sprengstoffet.<ref>{{Kilde|Tveit|side=617|år=1996|ref=harv}}</ref>

Saken vakte stor oppmerksomhet i norske medier sommeren 1977. Da Gule ble løslatt fra libanesisk fengsel og kom tilbake til [[Norge]] i november 1977 ble han avhørt av norsk politi. Påtalemyndighetene reagerte senere med en påtaleunnlatelse, selv om han også overfor norsk politi gjentok sin forklaring om å ha påbegynt planlegging av en bombeaksjon i Israel.<ref>{{Kilde|Tveit|side=610-622|år=1996|ref=harv}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Norges første internasjonale terrorist|avis=Humanist|id=1/92}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Selbekk, Vebjørn|tittel=Jødehat på norsk|forlag=Hermon Forlag|utgivelsesår=2001|isbn=82-7341-936-3}}</ref><ref name=":0">{{Kilde bok|url=https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/BIBSYS:default_scope:BIBSYS_ILS71477780910002201|tittel=Ekstremismens kjennetegn. Ansvar og motsvar|etternavn=Gule|fornavn=Lars|dato=2012|besøksdato=2016-03-31|år=2012|isbn=|utgivelsessted=|sider=|kapittel=|sitat=|forlag=Spartacus|kommentar=Tekst i etterordet|arkivurl=https://larsgule.wordpress.com/2016/12/25/terrorist-ekstremist/}}</ref>