Redigerer
Lady Jane Grey
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Rettssak og henrettelse == [[Fil:DelarocheLadyJaneGrey.jpg|thumb|''Lady Jane Greys henrettelse'', malt av [[Paul Delaroche]] (1833)]] Jane og lord Guilford Dudley ble begge anklaget for høyforræderi sammen med to av Dudleys brødre. Deres rettssak ved en egen kommisjon skjedde den 13. november 1553 ved Guildhall i [[City of London]]. Kommisjonen besto av [[Thomas White (handelsmann)|Thomas White]], [[Lord Mayor of London]]<ref>Shepard, Alexandra (2004): «White, Sir Thomas (1495?–1567), founder of St John's College, Oxford». ''Oxford Dictionary of National Biography''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0198613628.</ref>, [[Edward Stanley, 3. jarl av Derby]]<ref>Knafla, Louis A. (2004): «Stanley, Edward, third earl of Derby (1509–1572), magnate». ''Oxford Dictionary of National Biography''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0198613628.</ref> og [[John Bourchier, 2. jarl av Bath]].<ref>Lundy, Darryl (2008): [http://www.thepeerage.com/p11719.htm#i117183 «John Bourchier, 2nd Earl of Bath»]. ThePeerage.com.</ref> Begge ble funnet skyldige og dømt til døden. Janes dom var at hun skulle bli «brent levende [den tradisjonelle engelske straffen for forræderi begått av kvinner] på Tower Hill eller halshogd om dronningen så ønsket». Imidlertid rapporterte den keiserlige ambassadør tilbake til [[Karl V av Det tysk-romerske rike]] at livet hennes skulle bli spart.<ref name="odnbJane"/><ref name="hrp.org"/> Det protestantiske opprøret i slutten av januar 1554, ledet av [[Thomas Wyatt den yngre]], beseglet Janes skjebne selv om hun ikke hadde noe direkte med opprøret å gjøre. Wyatts opprør begynte som en folkelig oppstand, fremprovosert av Marias kommende ekteskap med den katolske prins [[Filip II av Spania|Filip]], senere konge av [[Spania]] fra 1556 til 1598. Janes far, hertugen av Suffolk, og andre adelsmenn ble med på opprøret og krevde Jane gjeninnsatt som dronning. Filip og hans rådgivere presset på for å få Jane henrettet for å hindre framtidige uroligheter. Fem dager etter Wyatts arrest skjedde henrettelsen av Jane og Guilford. Om morgenen den 12. februar 1554 ble Guilford hentet fra sitt rom i Tower of London og ført til Tower Hill for offentlig henrettelse ved halshuggning. En hest og kjerre fraktet hans levninger tilbake til Tower of London og forbi rommene hvor Jane ble holdt fange. Jane ble tatt ut av Tower Green i Tower of London og halshogd privat, det vil si uten at allmennheten fikk bevitne det. Med få unntak var det kun kongelige som fikk privilegiet av en privat henrettelse. I henhold til opptegnelsene om hennes henrettelse gitt i den anonyme ''Krønike om Dronning Jane og om To År med Dronning Maria'', som dannet grunnlaget for [[Raphael Holinshed]]s skildring, møtte Guilford blokken først, og fra hennes rom i Partridges hus kunne Jane se at hans kropp ble fjernet fra Tower Green. Da hun selv hadde gått opp til skafottet ga hun følgende tale til forsamlingen nedenfor: <ref name="ladyjane"> Ukjent forfatter (1850): Nichols, John Gough, red.: ''Chronicle of Queen Jane and of Two Years of Queen Mary''. The Camden Society.</ref> :«Godfolk, jeg er kommet hit for å dø og ved en lov er jeg dømt til det samme. Faktum, i handling, mot dronningens høyhet var ulovlig, og samtykket dertil av meg: men selve prosessen og ønsket derom av meg eller på mine vegne, jeg vasker mine hender derav i uskyld, foran Gud, og overfor dere, gode kristne mennesker, på denne dagen.» <!-- Jeg er usikker på om dette avsnittet med en dramatisk gjenfortelling av de siste minutter bør være med. Hun siterte deretter salme 51 (''Have mercy upon me, O God'') på engelsk<ref name="ladyjane" /> og deretter sine hansker og lommetørkle til sin kammerpike. [[John Feckenham]], en katolsk prest som var sendt henne av Maria og som ikke hadde maktet å konvertere henne til katolisismen, ble hos henne i løpet av henrettelsen. Bøddelen ba om hennes tilgivelse og hun ga den.<ref name="ladyjane" /> Hun ba mannen med øksen, «Jeg ber deg ekspedere meg raskt!». Hun viste til bindet for øynene, «Vil du ta det av før jeg legger meg ned?» og bøddelen svarte, «Nei, frue». Hun satte deretter på seg bindet selv. Hun hadde greid å gå til døden med stor verdighet, men straks hun ikke kunne se kunne hun heller ikke finne blokken med hendene, og fikk da panikk og ropte, «Hva skal jeg gjøre? Hvor er det?»<ref name="ladyjane" />. En ukjent hånd, men antagelig Feckenhams, hjalp henne mot blokken og hun beholdt verdigheten til siste slutt. Med hodet på blokken siterte hun [[Jesus Kristus]]' siste ord slik de er gjengitt i ''[[Evangeliet etter Lukas]]'': «Far, i dine hender overgir jeg min ånd!»<ref>Bibelen.no: http://www.bibelen.no/chapter.aspx?book=LUK&chapter=23 Evangeliet etter Lukas, Kapittel 23:46]</ref><ref name="ladyjane" /> Hun ble deretter halshogd. --> «Reformasjonens forræderheltinne»<ref>Uttrykket er brukt av historikeren [[Albert Pollard]], jfr Pollard, Albert J. (1911): [http://www.questia.com/read/58544100 ''The History of England'']. London: Longmans, Green. s. 111.</ref> var kun 16 eller 17 år da hun ble tatt av dage. Tilsynelatende gjorde hennes mor Frances Brandon intet forsøk, verken ved forbønn eller på annet vis, på å redde sin datters liv. Janes far ventet allerede på å bli henrettet for sin deltagelse i Wyatts opprør. Jane og Guilford ble gravlagt i kapellet [[St Peter ad Vincula (London)|St Peter ad Vincula]] på nordsiden av Tower Green. Dronning Maria levde kun fire år til etter at hun hadde gitt ordre om å henrette sin kusine. Janes far Henry ble henrettet en uke etter Jane på den [[19. februar]] [[1554]]. Kun tre uker etter at hennes ektemann var drept, og ikke en gang en måned etter at datteren var blitt halshogd, sjokkerte Frances Brandon det engelske hoffet ved å gifte seg med [[Adrian Stokes]], ''Master of the Horse/[[Magister equitum]]'' og [[kammerherre]]. Noen historikere har antatt at hun bevisst valgte å gjøre dette for å distansere seg selv fra sin tidligere familie. Hun ble gitt full tilgivelse av dronning Maria og tillatt å leve ved hoffet med sine to gjenværende døtre. Hun er ikke kjent for å ha nevnt Janes navn noen gang igjen og var tilsynelatende like ufølsom for sin datter i døden som hun hadde vært i live.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Anbefalte artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon