Redigerer Kvikksølv (avsnitt)

===Reaksjonsevne og forbindelser===
Kvikksølv løses opp og danner [[amalgam]]er med gull, [[sink]], og mange andre metaller. Da jern er et unntak, har flasker av jern tradisjonelt blitt brukt til oppbevaring av kvikksølv. Andre metaller som ikke danner amalgamer i kontakt med kvikksølv, er [[tantal]], [[wolfram]] og [[platina]]. Når varmet opp, reagerer kvikksølv med oksygen i luften, slik at [[kvikksølvoksid]] dannes, en forbindelse som kan dekomponeres ved videre oppvarming.<ref name=patnaik>{{cite book|last =Patnaik|first=Pradyot|year=2003|title=Handbook of Inorganic Chemical Compounds |publisher=McGraw-Hill|pages=560–576|isbn =0070494398|url=http://books.google.com/?id=Xqj-TTzkvTEC&pg=PA576|accessdate=2009-06-06}}
</ref>

Da kvikksølv ligger over [[hydrogen]] i [[den elektrokjemiske spenningsserie]]n, reagerer ikke kvikksølv med de fleste syrer, som fortynnet [[svovelsyre]], men kvikksølv løses opp i konsentrerte, oksiderende, sterke syrer som konsentrert svovelsyre, [[salpetersyre]] og [[kongevann]], hvor det dannes salter av kvikksølv og henholdsvis [[sulfat]]er, [[nitrat]]er og [[klorid]]er. Som med [[sølv]], reagerer kvikksølv med [[hydrogensulfid]] under normaltrykk. Kvikksølv reagerer også med svovel i pulverform, som brukes blant annet i sett for bruk ved kvikksølvsøl for å absorbere kvikksølvdamp (settene inneholder også [[aktivt kull]] og sinkpulver).<ref name=patnaik/>

Viktige kvikksølvsalter inkluderer:
*[[Kvikksølv(I)klorid]], også kalt kalomel, er fortsatt i bruk til medisinske formål, akustoptiske filtre og som standard i elektrokjemi;<ref name=electrode>{{cite journal|doi=10.1126/science.93.2425.601-a|year=1941|author=Banus, Mg|title=A design for a saturated calomel electrode|url=https://archive.org/details/sim_science_1941-06-20_93_2425/page/n21|volume=93|issue=2425|pages=601–602|pmid=17795970|journal=Science}}</ref>
*[[Kvikksølv(II)klorid]] er en meget etsende, lett sublimerende og giftig forbindelse;
*[[Kviksølvfulminat]], også kalt knallkviksølv, er en detonator tidligere hyppig brukt i forbindelse med eksplosiver;<ref name=CRC/>
*[[Kvikksølvoksid|Kvikksølv(II)oksid]], ofte bare omtalt som kvikksølvoksid;
*[[Kvikksølv(II)sulfid]], finnes naturlig i sinober, og i foredlet tilstand som fargepigmentet vermilion;<ref name=CRC/>
*[[Kvikksølv(II)selenid]], [[kvikksølv(II)tellurid]], [[kvikksølv-kadmiumtellurid]] og [[kvikksølv-sinktellurid]] blir brukt i [[halvleder]]e og [[infrarød detektor|infrarøde detektorer]].<ref>{{cite book|url=http://books.google.com/?id=4b3WLgomvd0C&pg=PA507|page=507|title=Infrared detectors|author=Rogalski, A|publisher=CRC Press|year=2000|isbn=9056992031}}</ref>

I disse forbindelsene finner man kvikksølv med oksidasjonstilstandene +1 og +2. Oksidasjonstilstanden +1 involverer det dimeriske kationet Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup>. Løsninger med Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup> er i likevekt med Hg<sup>2+</sup> og metallisk kvikksølv:

:Hg<sup>2+</sup> + Hg {{unicode|&#8652;}} Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup>

Denne likevekten betyr at løsninger med Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup>-ioner også har en liten andel Hg<sup>2+</sup>. Ved å la Hg<sup>2+</sup> inngå i en annen reaksjon, som ved danning av [[Kompleks (kjemi)|komplekse forbindelser]] med sterke [[ligand]]er eller ved felling av et ikkeløselig salt, vil likevekten forskyves slik at Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup> blir omdannet til Hg<sup>2+</sup> og kvikksølv i ren tilstand.<ref name="henderson">{{cite book| title = Main group chemistry| url = https://archive.org/details/maingroupchemist00hend_891| author = Henderson, W.|location=Great Britain| publisher = Royal Society of Chemistry|year = 2000| isbn = 0854046178|page=[https://archive.org/details/maingroupchemist00hend_891/page/n171 162]}}</ref>

Foruten Hg<sub>2</sub><sup>2+</sup> kan kvikksølv også inngå i andre [[komplekst ion|komplekse ioner]], som Hg<sub>3</sub><sup>2+</sup>.<ref>{{Kilde artikkel 
 | forfatter1 = I. David Brown
 | forfatter2 = Ronald J. Gillespie
 | forfatter3 = Keith R. Morgan
 | forfatter4 = Zin Tun
 | forfatter5 = P. K. Ummat
 | tittel = Preparation and crystal structure of mercury hexafluoroniobate (Hg3NbF6) and mercury hexafluorotantalate (Hg3TaF6): mercury layer compounds
 | publikasjon = ACS Inorganic Chemistry
 | år = 1984
 | bind = 23
 | hefte = 26
 | sider = 4506–4508
 | doi = 10.1021/ic00194a020
 | url = https://pubs.acs.org/doi/abs/10.1021/ic00194a020
}}</ref>

Høyere oksidasjonstilstander for kvikksølv ble bekreftet i september 2007, da [[kvikksølv(IV)fluorid]] (HgF<sub>4</sub>) ble framstilt ved hjelp av [[matrix (kjemi)|matrix]] isolasjonsteknikker.<ref name="WangX">{{cite journal|title=Mercury Is a Transition Metal: The First Experimental Evidence for HgF4|journal=Angewandte Chemie International Edition|publisher=Wiley|location=Weinheim|volume=46|issue=44|page=8371|doi=10.1002/anie.200703710|year=2007|pmid=17899620|pages=8371–5|author1=Wang, X|author2=Andrews, L|author3=Riedel, S|author4=Kaupp, M}}</ref>

Laboratorieforsøk har vist at elektriske utladninger får [[edelgass]]er til å inngå forbindelser med kvikksølvdamp. Disse forbindelsene holdes sammen av [[van der Waalske krefter]], med henholdsvis Hg·Ne, Hg·Ar, Hg·Kr og Hg·Xe som resultat (se [[excimer]]). Organiske kvikksølvforbindelser er også viktige. [[Metylkvikksølv]] er en farlig forbindelse som ofte inngår som forurensning i innsjøer og elver.<ref name="methylHg">{{cite book| url = http://books.google.com/?id=BPvWJbBMd7wC|title = Toxicological effects of methylmercury|author = National Research Council (U.S.) – Board on Environmental Studies and Toxicology| publisher = National Academies Press|year = 2000|isbn = 9780309071406}}</ref>