Redigerer Kurt Franz (avsnitt)

== Etter krigen ==
Fra 1949 arbeidet han som kokk i [[Forbundsrepublikken Tyskland]]. Vesttyske myndigheter arresterte ham i 1959 og stilte ham for retten fem år senere,<ref name=":1" /> i  [[Treblinkaprosessen]] som pågikk fra oktober 1964 til august 1965. Franz ble i [[1965]] funnet skyldig i medvirkning til mord på minst 700 000 mennesker,<ref name="Arad" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.jta.org/1964/10/23/archive/commandant-of-treblinka-camp-admits-giving-orders-to-gas-jews|tittel=Commandant of Treblinka Camp Admits Giving Orders to Gas Jews|besøksdato=2020-10-03|dato=1964-10-23|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency}}</ref> hvorav han egenhendig myrdet minst 139 fanger. Han ble dømt til livsvarig fengsel.<ref name="Goldhagen" /><ref name="JTA" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Treblinka|tittel=Treblinka {{!}} concentration camp, Poland|besøksdato=2020-10-03|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref> 

Dommeren begrunnet livstidsdommen med at Franz hadde utvist en «''nærmest satanisk grusomhet''», en «''usedvanlig grad av forbrytersk energi''» og «''ubamhjertighet overfor ofrene''». Sommeren [[1993]] ble Franz løslatt,<ref name="JTA">{{Kilde www|url=https://www.jta.org/1993/08/03/archive/deputy-commandant-of-treblinka-released-from-prison-by-germany|tittel=Deputy Commandant of Treblinka Released from Prison by Germany|besøksdato=2020-10-04|forfattere=|dato=1993-08-03|språk=en-US|verk=Jewish Telegraphic Agency|forlag=|sitat=Jewish groups were astounded last week to learn from news reports that Germany had released Kurt Franz, deputy commandant of the Treblinka death camp, who had been serving a life sentence for his wartime crimes}}</ref><ref name="Goldhagen">{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} Treblinka's Other Monster|url=https://www.nytimes.com/1993/08/21/opinion/treblinkas-other-monster.html|avis=The New York Times|dato=1993-08-21|besøksdato=2020-10-04|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Daniel Jonah|etternavn=Goldhagen|side=|sitat=''In 1965, a German court sentenced Kurt Franz to life imprisonment for complicity in the murder of at least 300,000 people, the overwhelming majority of whom were Jews, and for personally killing 139. In 1993, another German court has thought it wise to free him''.}}</ref> av helsemessige grunner.<ref name=":2" /> I rettssalen hevdet han at fangeopprøret i august 1943 var mulig takket være ham. Det var en uvanlig varm dag, og to tredjedeler av vokterne var dradd for å bade. I tillegg påstod han å ha fattet mistanke til et gryende fangeopprør, og at han derfor (!) hadde latt [[maskingevær]]et sitt ligge der fangene ville finne det.<ref>Gitta Sereny: ''Into that darkness'' (s. 241)</ref>

Franz' fotoalbum fra tiden i Treblinka og [[Adriaterhavet|Adriaterhavskysten]] hadde teksten ''schöne Zeiten'' («skjønne dager» eller «en fin tid») påført. Fotografiene viste ingen av fangene. Franz oppbevarte albumet hjemme i Wuppertal etter krigen, der det ble funnet under etterforskningen og brukt som vesentlig bevis i rettsoppgjøret.<ref name=":0">Klee, E., Dressen, W., & Riess, V. (Eds.). (1991). ''"The good old days": the Holocaust as seen by its perpetrators and bystanders''. Konecky Konecky, s. 226 og 244.</ref><ref name=":2">Reynolds, D. P. (2018). ''Postcards from Auschwitz: Holocaust tourism and the meaning of remembrance''. New York University Press.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.spiegel.de/spiegel/print/d-13531200.html|tittel=Pogrome - DER SPIEGEL 39/1988|besøksdato=2020-10-04|forfattere=|dato=26.09.1988|verk=www.spiegel.de|forlag=|sitat="Schöne Zeiten" überschrieb SS-Untersturmführer Kurt Franz, letzter Kommandant des Vernichtungslagers Treblinka (mindestens 700 000 Tote), eine Seite seines Photoalbums mit Bildern aus dem KZ. Es war jener Franz, der seinen Hund mit den Worten «Mensch, faß den Hund!» auf Häftlinge hetzte}}</ref>