Redigerer Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen (avsnitt)

== Henrettelsen ==
{{refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Skafott SØ.png|thumb|Det gjenoppreiste skafottet, der Kristoffer ble halshugget på Ekromstormyra.]]
Skafottet ble satt opp på Ekromstormyra i [[Løten]], nær stedet for forbrytelsen; det var vanlig å la henrettelsen skje ved åstedet. 100 soldater fra Hedemarkens bataljon var utkommandert for å holde vakt ved retterstedet. Tidlig om morgenen 25. februar ble Svartbækken fraktet med tog fra [[Hamar]] til [[Løten]]. Med hest og vogn ble han deretter transportert de fem kilometrene fra Berg stasjon til retterstedet, under sterk bevoktning. Cirka kl. 07.30 var han fremme ved Ekromstormyra. Tross Ekromstormyras avsidesliggende beliggenhet var det møtt frem {{formatnum:3000}} mennesker, noe som sier en del om folks fascinasjon for halshugginger den gang. Presten spurte Svartbækken om han hadde begått forbrytelsen han var dømt for og om han mente dommen var rettferdig. Begge gangene svarte den dødsdømte høyt og tydelig «ja.» Presten ba deretter en bønn sammen med Svartbækken.

Kl. 07.55 hadde Svartbækken lagt seg ned på kne ved blokken og et hvitt tørkle ble knyttet for øynene hans. [[Skarpretter]] [[Theodor Larsen]] hentet da diskré frem øksen, som pleide å ligge skjult for den dødsdømte. Hodet ble atskilt ved første hogg. Synet av dette fikk en rekke av de skuelystne til å besvime. Det gjorde et sterkt inntrykk da graveren grep hodet til Svartbækken og holdt det opp. Noen av dem som stod nærmest skulle mange år senere fortelle at de mente å kunne høre Svartbækken skjære i tennene.

Den samme graveren fikk i oppdrag å frakte liket til kirkegården. Mordere fikk ikke passere igjennom kirkegårdens port, og den billige kisten med liket ble derfor heist over muren, før den kunne begraves på god avstand fra de øvrige gravene. 

Liket av en myrdet kvinne ble litt senere funnet på Dovre. Etter identifiseringen ble det klart at kvinnen hadde blitt meldt savnet kort tid etter Svartbækkens løslatelse. Han hadde reist i området etter løslatelsen og det ble hevdet at skrinet han benyttet under sukkertøyhandelen var identisk med kvinnens eget. Svartbækken forble den eneste mistenkte for dette mordet, men saken kunne ikke oppklares nå som han var død.