Redigerer Kristiansund lufthavn, Kvernberget (avsnitt)

== Historie ==
=== Planleggings- og utbyggingsfase ===
[[Fil:Braathens B737-200 at Basel 1976.jpg|thumb|right|En Boeing 737-200 fra [[Braathens]], lik noen av flyene som opererte mellom 
Oslo og Kvernberget]]
På 1950-tallet foregikk det en storstilt planlegging av nye stamlufthavner i Norge som et ledd i å bedre infrastrukturen etter andre verdenskrig. Som et resultat av dette ble det satt ned et eget flyplassutvalg i Kristiansund, med blant annet senere Kristiansund-ordfører [[Asbjørn Jordahl]] i spissen. Det ble på begynnelsen av 1960-tallet aktuelt å etablere en ny lufthavn i Møre og Romsdal som skulle favne nordfylket etter at Ålesund lufthavn, Vigra åpnet i [[1958]]. Det oppstod dermed en debatt om hvor fylkets nye lufthavn skulle ligge. I den innledende fasen var det hovedsakelig tre alternativer: Bynært Kristiansund, bynært [[Molde]] eller noenlunde midt i mellom. Sistnevnte alternativ var representert gjennom forslag om å bygge ut den gamle krigsflystripen på [[Gossen]], selv om også andre alternativer ble vurdert.<ref>Maridal (2010) : 6-7</ref>

Kristiansund manglet imidlertid veiforbindelse til fastlandet, og innbyggerne var avhengige av fergetransport, noe som gjorde reisetiden til de store norske byene lang. Flyplassutvalget i Kristiansund understrekte de samfunnsøkonomiske fordelene en flyplass innenfor kommunens grenser ville ha for mer effektiv transport samt videre økonomisk utviklingen av byen. Samtidig ble alternativet med en flyplass bynært Molde sett på som gunstig rent geografisk i forhold til at det ville favne en større del av befolkningen innenfor en radius på én times kjøring. Kristiansundsalternativet ble imidlertid anbefalt prioritert av samferdselsminister [[Håkon Kyllingmark]].<ref name="Maridal 2010 : 7">Maridal (2010) : 7</ref>

Tomten ved østfoten av fjellet Kvernberget ble tidlig trukket frem som hovedalternativet for Kristiansundsforslaget. Området var sentralt, men i motsetning til store deler av kommunen ikke preget av tett bebyggelse. Det lokale flyplassutvalget kom i 1961 frem til at Kvernberget var det eneste egnede området innenfor kommunens grenser.<ref name="Maridal 2010 : 7"/>

Det nasjonale flyplassutvalget landet enstemmig den [[16. desember]] [[1964]] på å foreslå utbygging av to nye flyplasser i Møre og Romsdal – én bynært Kristiansund og én bynært Molde. Kristiansundsprosjektet ble foreslått å gis prioritert utbygging. Forslaget ble tatt opp i [[Stortinget]], og forslaget om prioritert utbygging av Kvernberget lufthavn ble godkjent i Stortingsmelding nr. 34 (1967-1968) den [[2. april]] [[1968]].<ref>[http://www.kvernberget.net/h2.php Kvernberget.net]{{død lenke|dato=October 2017 |bot=InternetArchiveBot }} - ''Stamlufthavnprosjektene''</ref>

Arbeidet med utbyggingen startet høsten 1968 med planering av det kommende flyplassområdet. Det ble lagt opp til å anlegge en rullebane på 1840 x 45 meter, i tillegg til regulering av adkomstvei, oppstillingsområde, kontrolltårn, samt terminal- og driftsbygg. Tårnet ble bygd i betong på seks etasjer, og ble anlagt motsatt av terminal- og oppstillingsområdet. Terminalen og driftsbygget ble bygd som letthus for å forenkle eventuell utvidelse, og rommet henholdsvis 700 og 600 kvadratmeter. Terminalen inneholdt adskilt ankomst- og avgangshall, kontorer, kafeteria og sykerom. Driftsbygget inneholdt en utrykningshall, garasje, verksted, kontorer og spiserom.

Lufthavnen stod ferdig sommeren 1970, og ble offisielt åpnet av [[kronprins Harald]] den 30. juni 1970. Anleggsperioden var på 18 måneder, og sluttprisen kom på 31 millioner 1970-kroner.<ref>Maridal (2010) : 9-11</ref>

=== Dritfsutvikling ===
[[Fil:WIDERØE LN-BNK.jpg|miniatyr|left|Twin Ottere som dette ble brukt på Widerøes kystruter til og fra Kvernberget fra 1971]]
[[Braathens]] vant konsesjonsavtalen for å trafikkere Kvernberget over [[SAS]] noen måneder før åpningen, og hadde ved oppstart åtte daglige anløp, med flygninger til [[Oslo]], [[Bergen]] og [[Trondheim]]. Tre av disse gikk anløpene var til og fra Oslo, og avgangene ble på folkemunne døpt «morgenflyet», «middagsflyet» og «kveldsflyet». Braathens benyttet de første årene seg av [[Fokker F-27]] og [[Fokker F28 Fellowship|F-28]]-fly på sin produksjon på Kvernberget. I [[1971]] inkluderte [[Widerøe]] Kristiansund i sin kystruteproduksjon, med daglige anløp nordgående og sydgående med [[Twin Otter|deHavilland Twin Otter]]-fly. Den nordgående ruten gikk til [[Bodø]] via [[Ørland]] og Trondheim, mens den sydgående til [[Stavanger]] via Bergen.

Braathens fikk på midten av 1970-tallet problemer med overkapasitet på sine innenriksruter da flåten av Fokker F-27-maskiner ble faset ut til fordel for større Fokker F-28-maskiner. Løsningen ble at flyselskapet [[Busy Bee]], hvis eierskap lå hos Braathens tok over deler av produksjonen hvor F-28-maskinene var for store. En rekke F-27-maskiner ble overført til Busy Bee, som trafikkerte avgangene Braathens ikke benyttet seg av F-28-maskiner på Kvernberget.

På begynnelsen av 1980-tallet ble de første regulære charterflygningene satt opp, med ukentlige avganger til [[London]] vinteren 1981/1982. Det ble også organisert charterflygninger til sydendestinasjoner som Mallorca noe senere.

Kristiansund ble i [[1975]] utpekt av regjeringen som hovedservicebase for oljevirksomhet nord for 62. breddegrad. Da det på begynnelsen av 1980-tallet ble oppdaget store oljeforekomster på Haltenbanken utenfor Trøndelagskysten meldte behovet seg for å opprette en base for transport av personell til leteriggene. Valget falt på Kvernberget, og det første helikopteret fra [[Helikopter Service]] ankom lufthavnen sommeren [[1980]]. Helikopteret ble tilknyttet basen som ble opprettet ved Kvernberget to år senere. Den økende oljevirksomheten førte til at den nyopprettede basen raskt måtte utvides, og det ble anlagt hangarfasiliteter og kontorlokaler. Oljevirksomheten bidro til sterk vekst i passasjerstatistikken, og i 1985 ble det for første gang registrert over 100 000 reisende gjennom et år. Den kraftige økningen førte til at man så seg nødt til å utvide terminalen, samt å anlegge en helt ny helikopterterminal for offshorereisende. Sistnevnte stod ferdig i 1993. Trafikken fortsatte å øke gjennom 1990-tallet, og 11 år etter rekorden på 100 000 passasjerer – i 1996 var antallet passasjerer fordoblet.

Veksten offshoretrafikken genererte førte til at Braathens utvidet sitt rutetilbud til Bergen, så vel som å etablere direkteforbindelse til Stavanger i 1997. Det ble også satt opp regelmessige charteravganger i regi av oljeselskapene til [[Aberdeen]]. På det meste var det inntil fem ukentlige charterflygninger mellom byene. I [[2005]] etablerte [[City Star Airlines]] seg med en fast rute fra Kristiansund til Stavanger og Aberdeen med to daglige anløp, og denne ruten ble opprettholdt frem til selskapet gikk konkurs i [[2008]].

Fra 2005 skjøt også chartervirksomheten på Kvernberget fart, og en rekke reiseoperatører startet direkteflygninger fra Kristiansund til sydendestinasjoner som [[Kreta]], [[Rhodos]], [[Mallorca]], [[Split]] og [[Burgas]] i sommersesongen.