Redigerer Krig (avsnitt)

== Krigføringens historie ==
[[Fil:Roman army in nashville.jpg|thumb|[[USA|Amerikanere]] utkledt som [[romerriket|romerske]] soldater i [[reenactment]], rollespilliknende framvisninger av historiske slag.]]
[[Fil:MQ-1 Predator.jpg|thumb|En [[RQ-1 Predator|MQ-1 Predator]] [[drone]] bevæpnet med et [[Hellfire]]-missil, et eksempel på moderne teknologi i krigens tjeneste]]

: ''Utfyllende artikler: [[Prehistorisk krigføring]], [[krigføring i antikken]], [[krigføring i middelalderen]], [[tidlig moderne krigføring]], [[krigføring på 1800-tallet]], [[krigføring på 1900-tallet]] og [[moderne krigføring]]''

Når krigføringen tok til er fremdeles et emne under debatt.  Man har funnet [[neandertaler]]e med spydspisser fast i skjelettet, men ingen indikasjoner på at det var annet enn [[drap]].<ref>Overy 2024, s. 59</ref>  Ikke før [[bue (våpen)|buen]] var oppfunnet finner man [[hulemaleri]]er som viser grupper av mennesker i kamp med hverandre.

I [[antikken]] ble krigføringen organisert, blant annet av [[Romerriket]].

I [[middelalderen]] i [[Europa]] forandret teknologiske, kulturelle og sosiale endringer krigføring fra [[antikken]]s dager, spesielt taktikk og rollen til [[kavaleri]]et og [[artilleri]]et.  Lignende endringer kunne sees i andre deler av verden.  I [[Kina]] rundt [[400-tallet]] ble arméene gjort om fra infanteri til kavaleri, etter mønster av [[nomade]]ne på [[steppe]]ne.  I [[Midtøsten]] og [[Nord-Afrika]] ble det brukt lignende, om ikke mer avansert, teknologi som Europa.  I [[Japan]] ble krig etter middelaldermodell ført helt til [[1800-tallet]].

Det kanskje viktigste teknologiske framskrittet i middelalderen var innføringen av [[Stigbøyle (rideutstyr)|stigbøylen]], som kom til Europa på [[900-tallet]], på en tid hvor den allerede var i bruk i Kina og Midtøsten.  Stigbøylen, sammen med hesteavl og bedre [[metallurgi]], gjorde det mulig med kraftigere kavaleri.  Tidligere, som for eksempel i [[romerriket]], ble kavaleri primært brukt til [[oppklaring]] og som støttetropper.  Ridende soldater kom nå til sin rett, med mulighet til å effektivt bruke våpen fra hesteryggen.  I Europa ble tungt pansrede [[ridder]]e sentrale, mens lettpansrede bueskyttere ble viktige i [[Mongolia]].  I Kina og Midtøsten lå man midt i mellom.

[[Krutt]]et og våpen basert på krutt var egentlig en [[Kina|kinesisk]] oppfinnelse fra [[800-tallet]]. I løpet av senmiddelalderen kom kruttet også i bruk i Europa, noe som gjorde at [[kanon]]en ble den viktigste [[artilleri]]typen utover på [[1400-tallet]]. Kanoner ble imidlertid på denne tiden hovedsakelig brukt til [[beleiring]]er, da størrelsen og vekten hindret deres bruk i feltslag. Denne begrensningen gjaldt generelt for kruttvåpen, noe som hindret kruttet i å dominere europeiske slagmarker.

Senere kom kruttvåpen til å dominere, både for håndvåpen og artilleri.  Fra tiden rundt [[Napoleonskrigene]] vokste det fram store folkehærer som møtte hverandre på slagmarken.  På slutten av [[1800-tallet]] ble [[piggtråd]]en og [[maskingevær]]et oppfunnet, og krigføringen stagnerte i [[skyttergravskrig]] fram til ny taktikk og [[stridsvogn]]en gjorde sitt inntog.  Krigenes omfang nådde i samme periode nye, uante dimensjoner med to verdenskriger, hvor nasjoner på alle kontinenter var involvert.  På samme tid ble også sivilbefolkningen sterkt skadelidende under såkalt [[total krig]].

Etter [[andre verdenskrig]] levde menneskeheten i en balanse kalt [[den kalde krigen]], hvor både øst og vest hadde store mengder atomvåpen, men uten å bruke dem.  Krigføringen ble igjen begrenset til lokale konflikter, hvor de krigførende ofte hadde skjult eller åpen støtte fra stormaktene.  På begynnelsen av [[1990-årene]] falt [[Sovjetunionen]] og [[Warszawapakten]] fra hverandre, og verden ble stående med [[USA]] som eneste supermakt.