Redigerer Konstantin V (avsnitt)

== Ettermæle ==
Det er vanskelig å bedømme Konstantin som hersker over det østromerske riket. Han fikk gjennomgående hatsk behandling av ikonofile tekster som ble skrevet etter hans døde. Fra omtalen i tekster i verker som ''Theophanes’ krøniker'', ''Livet til Stephen den yngre'', og ''Antirrhetici'' av patriarken [[Nikephoros]] blir han beskrevet som den typiske ondskapsfulle [[tyrann]], brennmerket med nedlatende kallenavn, og husket spesielt for sin brutale behandling av munkene.

Til tross for de partiske skriftene står Konstantin fram som en hersker med betydelig suksess. Han regjerte i lang tidsepoke, fikk betydelige seirer mot araberne og bulgarerne, og hadde nok markante lederegenskaper. Han flyttet syrere til Bysantium etter at han erobret Germanikeia, han fikk grekere til å flytte til Konstantinopel etter pestens herjinger, og lot slavere bosette seg innenfor imperiet. Han lot [[akvedukt]]en i [[Valens]] bli reparert etter at den hadde vært ødelagt siden [[626]].

Som hans far hadde arrangert ekteskapet med Irene skaffet han selv i [[769]] sin sønn [[Leo IV (keiser)|Leo]] en kone fra [[Hellas]] og i [[771]] fødte hun en sønn, Konstantin, og han kunne se at dynastiet var sikret. Da hans egen Irene døde tok han til seg en ny hustru, Maria, og da hun også døde, giftet han seg med Eudokia som var meget fruktbar og fødte ham fem sønner.

Konstantin døde den [[14. september]] [[775]] mens han var på hærtokt mot bulgarerne. De som forsvarte ikonene betraktet hans død som en guddommelig straffedom. De spredte ryktet at han hadde gitt fra seg avføring i fontenen da han ble døpt og de begynte å kalle ham for «Kopronymus», kallenavn for «gjødsel» eller «dritt»<ref>John Julius Norwich, ''Bysants' historie'', Pax, 1997, s 144</ref>.

Da den andre epoken med ikonoklasme brøt ut ble minnet om Konstantin sterkt forbedret, men da ikonene igjen ble restaurert i [[843]] ble Konstantins [[sarkofag]] brutt opp og hans etterlatenskaper brent og deretter kastet på sjøen.