Redigerer Konstantin Päts (avsnitt)

=== Päts’ reformer ===
I begynnelsen av 1930-tallet, på tross av den økonomiske og konstitusjonelle krisen, ble han kalt av Kaarel Eenpalu til atter å påta seg rollen som Estlands statsoverhode. ([[Eduard Laaman]] i sin biografi over Päts («Pater Estoniae») trekker en parallell til [[Cincinnatus]].)

Han presiderte over to regjeringer og ble den 21. oktober 1933 valgt som lederen av overgangsregjeringen til den nye grunnloven, hvor statsoverhodet var en president. I denne stillingen innførte han en unntakstilstand over hele landet (en delvis unntakstilstand hadde vært i bruk i visse deler av Estland siden 1918) og begynte en grundig statlig reform der han fikk innført sine politiske ideer, som han hadde talt for i flere tiår. I løpet av den etterfølgende tiden ble mange nye bygninger, i hovedsak nye skoler av alle slag, regjeringskontorer og selvstyreinstitusjoner, samt broer og kraftverk, bygget. 

Da Grunnloven av 1934 ble ansett for diktatorisk organiserte han en ny grunnlov gjennom en folkeavstemning og en nasjonal deltagende forsamling. I overgangen til sin grunnlov ble han Estlands ''Riigihoidja'' (President-Regent) den 3. september 1937 og republikkens president, etter den nye grunnloven, den 24. april 1938. Hans grunnlov var basert på de moderne polske og belgiske grunnlovene. Han beundret det britiske to-kammerparlamentet. Hans regjeringsperiode huskes som en epoke av uavhengighet, økonomisk suksess og velstand i de følgende femti år med sovjetisk okkupasjon.