Redigerer Konsekvenser av global oppvarming (avsnitt)

==== Vær og klima ====
[[Fil:Global Temperature Anomaly.svg|mini|Endring av global gjennomsnittlig overflatetemperatur siden 1880, i forhold til normalen 1951–1980. En langsiktig oppvarmende trend kan sees. Kilde: [http://data.giss.nasa.gov/gistemp/ NASA GISS].]]

Den global gjennomsnittlige temperaturen på jordens overflate har økt siden slutten av 1800-tallet. Fra 1980 til 2010 har det vært suksessivt varmere enn alle de foregående årtier i måleserien for jordens overflate. Det første tiåret etter 2000 har vært det varmeste. Globalt gjennomsnittlig kombinert land- og havoverflatetemperatur beregnet som en lineær trend viser en oppvarming på 0,85&nbsp;°C{{efn|Usikkerhetsintervall 0,65 til 1,06 °C med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}} i perioden 1880–2012. Dette gjelder når flere uavhengige datasett tas med. For perioden 1951–2012 var oppvarmingen cirka 0,72&nbsp;°C{{efn|Usikkerhetsintervall 0,49 til 0,89 °C med 90 % sannsynlighet for at anslått verdi er riktig.}}.<ref name=CC40/><ref>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 2–4.]]</ref>

For å vurdere historiske endringer av jordens klima ([[Paleoklimatologi|paleoklima]]) bruker forskere ulike ''[[indirekte data]]''.<ref>{{Kilde www |dato=20. august 2008 | tittel=NOAA Paleoclimatology Global Warming – The Story: Proxy Data|forfatter=Overpeck, J.T.| url=http://www.ncdc.noaa.gov/paleo/globalwarming/proxydata.html|utgiver=NOAA Paleoclimatology Program – NCDC Paleoclimatology Branch}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/klima/mennesker-kan-ha-pavirket-klodens-temperatur-i-snart-200-ar/400560|tittel=Mennesker kan ha påvirket klodens temperatur i snart 200 år|besøksdato=2018-12-18|forfattere=|dato=|fornavn=Catherine|etternavn=Jex|språk=no|verk=videnskap.dk|forlag=gjenutgitt av forskning.no|sitat=}}</ref> Kilder til indirekte data er historiske opptegnelser, for eksempel dagbøker, [[Dendrokronologi|årringer i trær]], koraller, fossilt pollen, [[Iskjerneprøve|iskjerner]] fra isbreer og [[sediment]]er i sjøen.<ref>{{Kilde bok | dato = 2006| tittel = Surface Temperature Reconstructions for the Last 2,000 Years | utgiver =National Academy Press |sted =Washington, D.C., USA | forfatter = North, Gerald R. m.fl. |url=http://books.nap.edu/openbook.php?record_id=11676&page=3 | isbn=0-309-66144-7}}</ref>

Gjennomsnittlig har det vært en «sannsynlig» [[nedbør]]søkning over landområdene ved midlere breddegrader på [[den nordlige halvkule]] (middels konfidens siden 1901, men høy konfidens etter 1951). For andre deler av verden er datasettene mangelfulle. Det er allikevel sannsynlig at det var en brå nedgang i nedbørsmengden ved midlere breddegrader på [[den sørlige halvkule]] på begynnelsen av 2000-tallet, i samsvar med en tørkeperiode som stoppet i 2013. Nedbøren har økt i [[tropisk klima|tropiske landområder]] (middels konfidens) de siste tiårene.<ref>[[#ST|Stocker, Thomas m.fl.: ''Fifth Assessment Report, Climate Change 2013'' side 204.]]</ref>

Anslag tyder på endringer i hyppighet og intensitet av noen ekstreme værhendelser. Konfidens for anslagene varierer over tid.<ref name="ReferenceA">[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 10.]]</ref> Globalt sett holdes det for «svært sannsynlig» at antallet kalde dager og netter har blitt færre, mens varme dager og netter «svært sannsynlig» har blitt hyppigere. Det er også «sannsynlig» at antallet [[hetebølge]]r i store deler av Europa, Asia og Australia har økt. I tillegg har det vært endringer i andre typer ekstremvær, som [[flom]], [[tørke]] og [[syklon]]er. Disse endringene er vanskeligere å relatere til klimaendringer (lav konfidens), dette skyldes delvis mange påvirkende faktorer og at langtidsmålinger mangler.<ref>[[#CC14|Pachauri, Rajendra K. m.fl.: ''Climate Change 2014 – Synthesis Report'' side 53.]]</ref>

Det er «sannsynlig» at hendelser med store nedbørsmengder over land i flere regioner har økt siden 1950. Tallene er sikrest for Nord-Amerika og Europa, der det har vært «sannsynlig» økning i enten frekvensen eller intensiteten av kraftig nedbør.<ref name=ST162/>

Når det gjelder tørke har det vært en global trend med mer tørke siden midten av 1900-tallet (lav konfidens). Noen viktige regionale endringer er at frekvensen og intensiteten av tørke «sannsynligvis» har økt i Middelhavsområdet og Vest-Afrika. Den har «sannsynligvis» blitt redusert i sentrale deler av Nord-Amerika og Nordvest-Australia siden 1950.<ref name=ST162/>