Redigerer Kongsvinger (avsnitt)

=== Etter 1905 ===

I [[1939]] ble det [[Tyskland|tyske]] [[prise]]<nowiki/>mannskapet fra [[SS City of Flint|«City of Flint»]] internert på festningen, og slik fikk Kongsvingers befolkning stifte bekjentskap med den tyske krigsmakten lenge før andre i landet, da tyske [[offiser]]er kunne bevege seg fritt i byen med uniform. I april 1940 pågikk noen av de viktigste kampene i landet i Kongsvinger. [[Kongsvinger festning]] kapitulerte med en gang, men Vardåsen fort, under ledelse av den svenske kaptein [[Gösta Benckert]] med [[Max Manus]] og «[[Shetlands-Larsen]]» i kompaniet, kjempet i timevis mot tyske styrker før de slo retrett langs Glomma.

For å hindre tysk fremrykning forsøkte man å sprenge brua, men forsøket mislyktes. Brua ble stående, om enn med en spesiell profil. I [[1949]] ble en ny [[hengebro|hengebru]], Kongsvinger bru, bygget ved siden av den gamle brua, ettersom den gamle brua i tillegg til å være skadet var blitt for liten.

Ved fortet på [[Gullbekkåsen]] ble [[Luftforsvarets Stasjon Kongsvinger]] (LST/K) anlagt med [[radarstasjon]] i [[1955]], i operativ drift til [[1964]], da [[Luftforsvarets stasjon Måkerø]] overtok [[forsvaret]]s [[radarovervåking]] av Sør-[[Skandinavia]]. Stasjonen ble [[Luftforsvarets Kontroll og Varslingsskole]] (LKVS) i 1964. Radaren dekket et område fra [[Steinkjer]] i [[nord]] til [[Hamburg]] i [[sør]], fra [[Stockholm]] i [[øst]] til [[Bergen]] i [[vest]]. LKVS ble flyttet til Måkerøy [[1. august]] [[2002]] og samtidig forsvant også [[Luftkontrollinspektoratet]] (LKI). Etter dette er anleggene på Gullbekkåsen tatt i bruk som [[fengsel]], selv om selve radaren forble i drift. [[Vardåsen]] fort ble liggende ubrukt og forfalt.

I 1963 ble et regionsykehus åpnet i Kongsvinger, som etterhvert fikk et bredt utvalg av alt fra intensivavdeling til ortopedi. Året etter, i [[1964]], ble bykommunen Kongsvinger slått sammen med landkommunene [[Brandval]] og Vinger til Kongsvinger kommune. Kongsvinger var i denne forbindelse herredskommune (landkommune) i noen måneder, før bystatusen ble gjenopprettet. Det gamle skillet mellom Kongsvinger og Vinger ble dermed visket ut.

Kongsvinger svømmeanlegg åpnet i 1988, etterfulgt av [[Kongsvinger Ishall]] i 1992 og [[Kongsvingerhallen]] [[14. desember]] [[1997]]. I mellomtiden hadde riksvei 2 i 1991 blitt lagt i en ny trasé utenom sentrumsgatene, inkludert ei ny bru over Glomma, Gjemselund bru, ei ny bru langs Glomma under den gamle, Elvebredden bru, og Vinger tunnel under jernbanestasjonen.

Byens katolske menighet fikk sin egen kirke, [[Sta. Clara kirke|Sta. Clara katolske kirke]], i 2001. Dette ble den første nye kirke i byen siden 1697 og den første katolske siden før reformasjonen.

I sentrum samlet butikkene seg i [[kjøpesenter|kjøpesentre]]. I Midtbyen nord for Glomma er Kongssenteret det største med {{Nowrap|16 000 [[kvadratmeter|m²]]}}  etter ferdigstillelsen i [[2002]]. Deler av gågata i Sentrum Syd fikk glasstak. En annen endring i sentrum var at den gamle barneskolen Sentralskolen ble stengt i 2005 og en ny skole på [[Marikollen skole (Kongsvinger)|Marikollen]] ble åpnet. Bygningene til Sentralskolen ble deretter bygget inn i nye [[Sentrum videregående skole]], som er en sammenslåing av gamle Sentrum videregående skole og Kongsvinger tekniske fagskole. Biblioteket ble også flyttet hit. De nye bygningene åpnet i januar 2009.

Innen justissektoren ble det også bygget nytt. [[Kongsvinger fengsel|Nye Kongsvinger fengsel]] på Vardåsen åpnet i 2002, selv om utbyggingen enda pågikk noen år. Dernest kom Kongsvinger tinghus i 2006.